Debatt

Digital helse – hype eller håp? | Ketil Widerberg

  • Ketil Widerberg, daglig leder av Oslo Cancer Cluster

Vi er alle i ferd med å bli deltagere i forskningen på vår egen helse. Noen blir bekymret av dette, men de fleste av oss gir allerede fra oss data både når vi er friske og når vi er bekymret, skriver Ketil Widerberg. Shutterstock

Vi må forhindre at digital helse blir digitalt kvakksalveri.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva får vi hvis vi smelter sammen teknologi og biologi? Jo, digital helse. Her finner vi et kinderegg for pasienter, leger og forskere. Det inneholder unike muligheter til presis behandling for pasienter og leger, og kan gjøre at forskere ser nye mønstre og bedre forstår hvordan kroppen fungerer.

Digital helse innebærer at forskere og leger analyserer data i helseregistre, biobanker og gjør kliniske studier for å gi oss bedre behandling. Samtidig digitaliserer vi selv stadig mer av det vi ser og opplever. Det gir oss mulighet til å spore, styre og forbedre helsen og leve mer produktive liv.

En fremtidsdrøm?

På samme måte som flyvende biler siden 70-tallet alltid har ligget noen tiår frem i tid, har vi de siste 20 årene hørt om den fantastiske fremtiden med digital helse. Vi har hørt om leger som får råd fra datamaskiner, et helsesystem som lærer av feil og forbedrer rutiner, forskere med banebrytende teknologi og pasienter som selv oppdager tidlige symptomer.

Det er ikke tilfellet i dag. På legekontorer og sykehus sitter leger foran datamaskinen og skriver inn samme tekst i forskjellige systemer for lagring – ikke for analyse. Vi har et helsevesen som ofte gjentar feil fra året før, og forskere som først etter flere år får tilgang til data å analysere.

Vi snakket om digitale beslutningsstøttesystemer allerede for 15 år siden – så hvorfor forblir digital helse en fremtidsvisjon?

Innsatsen mangler ikke. Teknologifirmaer investerer mer i helse enn noen gang, legemiddelselskaper vil ha digital omstilling og stater har store programmer. Vi som privatpersoner deler samtidig data som aldri før. Vi gjør det på Facebook, til Google og til selskaper som 23andMe, som nå har genetiske data fra over 1,2 millioner mennesker.

Digitalt kvakksalveri

Så hvorfor har vi ikke kommet lenger med digital helse? En del av svaret er at selv de digitale produktene som kan være nyttige, ofte mangler en måte å berike forholdet mellom legen og pasienten på. Ofte skaper slike produkter flere lag med programvare og krever nye prosedyrer. Dette øker kompleksiteten, i stedet for å frigjøre tid til pasienter. En unøyaktig sensor-app gjør det vanskeligere å finne ut hva som feiler en pasient.

Ingen ønsker at mulighetene og de positive produktene blir gjemt mellom såkalte digitale fremskritt som ikke fungerer eller faktisk hindrer omsorg, forvirrer pasienter og sløser bort tiden vår.

Slike digitale tilbakeskritt kan være ineffektive elektroniske helsejournaler og en eksplosjon av digitale helseprodukter direkte til forbrukerne, med apper av blandet kvalitet. Vi må forhindre at digital helse blir digitalt kvakksalveri.

Samarbeid fra hype til håp

Hvordan kan vi i stedet berike forholdet mellom lege og pasient? Ved å bringe pasienten og legen inn i innovasjonssystemet. Der kan vi koble lovende oppstartselskaper med ledende globale firmaer og miljøer slik at de kan samarbeide om bedre løsninger for pasienten. Vi må se akademiske fag på tvers, og bringe ulike industrier sammen – ja, rett og slett skape nye økosystem for forskning og utvikling. Oslo Cancer Cluster er et eksempel på et slikt økosystem der pasientforeninger, sykehus, kreftforskere og firmaer finner bedre og raskere løsninger for kreftpasienter. Samarbeid bygger tillit som gjør at privat og offentlig drar i samme retning.

For å realisere håpet om digital helse, må holdninger og praksis endres på tre fronter:

  • Det offentlige Helse-Norge må gjøre helsedata mer tilgjengelig og bruke privat kompetanse.
  • Private firmaer må på sin side prioritere nøyaktighet og sikkerhet og tilpasse sin teknologi til helsedata og ikke omvendt.
  • Samtidig må individer akseptere at helsedata deles for å få bedre folkehelse.

Grenseland mellom biologi og teknologi

Vi er alle i ferd med å bli deltagere i forskningen på vår egen helse. Noen blir bekymret av dette, men de fleste av oss gir allerede fra oss data både når vi er friske og når vi er bekymret.

Vi bruker for eksempel betalingskort og fordelskort på apoteket og i matbutikken, og data som pasienter selv lagrer i apper, fokusgrupper og genetiske analyser blir viktig for å komplimentere offentlige data.

De største gjennombruddene fremover ligger i grenseland mellom biologi og teknologi. Her må vi satse og tørre å samarbeide på nye områder. La oss bygge Norge som et ledende senter innen digital helse internasjonalt. Offentlig administrasjon, privat næringsliv og vi som individer må samarbeide for å unngå hype og digitalt kvakksalveri – og sammen skape reelt håp for bedre helse.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


  1. Les også

    Den digitale helserevolusjonen er virkelig | Tarje Bjørgum

  2. Les også

    Norge bør bidra med kunnskap om eHelse | Andreas Saxlund Pahle og Henrik Vogt

Les mer om

  1. A-TECH
  2. Teknologi
  3. Digital
  4. Sykehus
  5. Biologi

A-TECH

  1. KULTUR

    Roboten Sophia virker overraskende smart og vittig. Det er fordi hun bare er en bløff.

  2. ØKONOMI

    Amerikansk økonom: Glem smarttelefonen, tiden for de store oppfinnelsene er over

  3. VERDEN

    Kunstig intelligens vil endre verden. Kina kan ta ledelsen i kappløpet med USA.

  4. ØKONOMI

    Ny klimaløsning: Nå kan lasteskipene kite

  5. NORGE

    Tre av regjeringsmedlemmene på dette bildet har passord åpent på nettet etter gigantlekkasje: - Dette er skremmende

  6. VERDEN

    Hackingen av Facebook kan få konsekvenser for teknologi-giganten