Debatt

Fem myter som forklarer støtten til Vladimir Putin | Yelo Vermin

  • Yelo Vermin
I dag, når den virkelige krisen i Russland har begynt, tror de fleste av russerne at Putin vil håndtere katastrofen og bringe stabilitet tilbake. Dette er nok den viktigste myten om Putin, skriver artikkelforfatteren.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det synes klart nå at den dype krisen i den russiske økonomien ikke kan fravriste president Vladimir Putin hans makt. Hans popularitet fortsetter å vokse.

Dette er ikke overraskende hvis man forklarer den russiske lederens troverdighet ut ifra fem viktige myter. Noen av disse mytene er forankret i russernes nasjonale mentalitet, mens noen er skapt av statens propagandamaskin.

Who is Mr. Putin?

I motsetning til de fleste diktatorer er Putin hverken en tilhenger av eller en representant for noen ideologi. Hans egen pseudoideologi er en broket blanding av populistiske løfter som forandrer seg etter situasjonen. Hemmeligheten bak Putins propagandasuksess er bygget på hans personlighet.

Spørsmålet «Who is Mr. Putin?» har alltid vært grunnlaget for hans politiske image.

Yelo Vermin.

Putin må hele tiden opprettholde intriger rundt seg. Dette er støttet av en hær av media lojale til Kreml og såkalte «uavhengige» eksperter, samt bloggere, som sprer en rekke rykter og myter om den russiske lederen.

Myte 1: Putin gjenopplivet Russland

— Se på forholdene i landet vårt før og hva det er blitt nå! sier hans støttespillere hvis de blir spurt om hans prestasjoner.

Og den økonomiske situasjonen i landet er naturligvis mye bedre enn da Putin kom til makten. Derfor, i henhold til de siste meningsmålingene, har 34 prosent av russerne kalt Russlands president sin eneste stolthet.

De vil ikke innse at den viktigste rollen i dette «økonomiske mirakelet» ble spilt av høye drivstoffpriser.

Mellom 2000 og 2012 økte eksportprisene på russisk olje og gass nesten fire ganger. Denne økonomiske romsligheten beskyttet Russland i nesten 15 år.

For russerne er det som teller, at Russland igjen skremmer verden. I dag er akkurat dét ansett som Putins «renessanse» av Russland

Men prognosene tilsier at i 2015 vil Russlands BNP ha falt med minst 3,3 prosent, og det vil avta ytterligere de neste årene på grunn av stupet i oljeprisen. Levestandarden i den russiske befolkningen har også begynt å falle dramatisk.

Derimot det er ingen grunn til å være skuffet over presidenten ennå.

Hvorfor det?

Rundt 75 prosent av russerne husker og oppfatter Sovjettiden som gullalderen. «Vi var kanskje fattige,» sier de. «Men hele verden var redde for oss!».

Et høyt prisnivå på olje og gass har i det minste latt Putin oppgradere det russiske forsvaret. Det har likevel bare vært i stand til å vinne en skammelig krig med Georgia og å annektere Krim uten kamp; ​​men for russerne er det som teller, at Russland igjen skremmer verden.

I dag er akkurat dét ansett som Putins «renessanse» av Russland.

Myte 2: Putin kjemper mot fiender av Russland

Putins image er uadskillelig fra bildet av lederen som vinner over eksterne og interne fiender. Toppunktene i hans popularitet sammenfaller med slike seirende øyeblikk.

Han begynte sin regjeringstid i 1999–2000 med den væpnede kampen i Tsjetsjenia, deretter økte hans oppslutning til 80 prosent. Den neste toppen (86 prosent) kom i 2003, da entreprenøren Mikhail Khodorkovskij ble arrestert, og den tredje (88 prosent) – i slutten av den russisk-georgiske krig.

Den største oppslutningen (89 prosent) ble registrert i juli 2015, da den militære konflikten med Ukraina var i fokus.

Krimhalvøya var et annet Putin-trofé. Denne handlingen ble omtalt i Russland som en beskyttelse av den russisktalende Krimbefolkningen fra «ukrainske fascister».

Putins image er uadskillelig fra bildet av lederen som vinner over eksterne og interne fiender

I en rolig periode når det ikke finnes noen fascister, kan for eksempel homofile eller menneskerettighetsaktivister bli sett på som fiender av Russland. Kampen mot dem serveres i media som krig mot antatt skadelig påvirkning av det «liberale Vesten».

Myten om at Putin har stått opp mot fiender, beskytter ham også fra ethvert ansvar for eventuelle feil eller tilbakeslag.

I undersøkelser fra sommeren 2015 uttrykker mer enn halvparten av russerne mistillit til regjeringen og parlamentet og mener at Putins miljø skjermer ham fra sannferdig informasjon om situasjonen i landet. Det virker som om de fleste russerne tror det ville være bedre å ha Vladimir Putin som enehersker i Russland.

Myte 3: Putins plan

I 2003 forsøkte Putin å gjøre den ambisiøse ideen om en dobling av Russlands BNP i løpet av ti år, til grunnlag for sitt styre.

I 2007, under valget til det russiske parlamentet, la presidentens støttespillere frem den såkalte «Putins plan», basert på denne ideen. Det var et dunkelt, flersidig dokument, utarbeidet av offentlige tjenestemenn.

Dette dokumentet har lenge vært glemt, BNP-doblingen har ikke lykkes, men myten om at Putin har sin egen, mystiske plan, består.

De mest fanatiske tilhengere av Putin er trygge på at denne planen omfatter alt, og derfor tillater og begrunner alle lederes feil.

Det faktum at Russland har kjørt seg fast i en ukrainsk konflikt, forklares med Putins ønske om gradvis å slite ned Vesten og ukrainske myndigheter.

Den økonomiske nedgangen er forårsaket av vestlige sanksjoner, men er også et resultat av Putins aspirasjon om å gjøre Russland økonomisk uavhengig av utenlandske makter.

I henhold til denne hemmelige planen er alt som Putin har gjort, et beregnende spill, som uunngåelig vil ende med en ny seier for Russland.

Myte 4: Putin er en budbringer fra himmelen

I Europa eller USA vil dette utsagnet bare føre til latter, mens i Russland oppfattes det svært alvorlig.

Det ble innprentet i det 16. århundre, en idé om at Moskva er det tredje Roma, den siste bastion av sann kristendom, og at den russiske tsaren er utvalgt av Gud.

Putin passer perfekt inn i denne gamle myten. For mange russere har han dukket opp ut av ingenting for å redde landet fra trusler.

Putins avholdenhet bare forsterker denne myten. Hans personlige liv er et tema som nesten ikke omtales. Hans skilsmisse ble tolket som et ønske om å konsentrere seg om de statlige anliggender, og at presidenten endatil ikke trenger en kone, fordi han er «gift med Russland».

Dessuten, når den russiske presidenten tar en ferie, gjør han det ikke som en vanlig dødelig. Han flyr hangglider for å lede en flokk traner, eller trekker en gammel amfora ut fra havbunnen.

Internettpropagandaen presenterer dette kanskje på en latterlig, men mye mer spektakulær måte. For eksempel fotomontasjen som viser Putin med en skarpskytterrifle i hånden mens han rir på en bjørn, som en ekte Messias.

Myte 5: Ingen andre enn Putin!

Alt dette gir til slutt opphav til en overbevisning blant russerne om at det ikke er noe alternativ til Putin.

«Hvis presidenten forlater oss, vil det bli kaos!» sier de.

«Putin er Russland, og Russland er Putin.» Denne setningen tilhører ikke noen marginal journalist, men lederen av presidentvalgets administrasjon Vjatsjeslav Volodin.

I dag, når den virkelige krisen i Russland har begynt, tror de fleste av russerne at Putin vil håndtere katastrofen og bringe stabilitet tilbake. Dette er nok den viktigste myten om Putin.

Likevel, på samme tid, er denne myten også presidentens største svakhet. Hans popularitet støttes ikke av noe virkelige prestasjoner, det er bare en boble som kan sprekke raskere enn den har blitt blåst opp.

Det kan selvfølgelig ikke skje noe revolusjon, russernes tro på sin leder og hans ufeilbarlighet, er enorm. Men denne troen er blind og passiv. Putins mest fanatiske tilhengere er «sofakrigere», og de vil ikke prøve å beskytte ham i tilfelle fare.

Nettopp denne passiviteten kan gi Putin en ubehagelig overraskelse. Det finnes en rekke punkter i russisk historie da eliter som var skuffet over en mislykket innenriks- og utenrikspolitikk, skifter ut en leder med en ny.

Hvis dette skjer i dagens Russland, vil propagandamaskinen bli brukt til å ærekrenke Putin som ansvarlig for alle feil, og russerne vil med en gang begynne å bakvaske ham like voldsomt som de tidligere har rost ham.

Men dette kan neppe forventes i nær fremtid. Kanskje det eneste Putin kan gjøre, er å holde sine følgere i stramme tøyler. Derfor vil boblen med navnet «Who is Mr. Putin?» fortsette å vokse.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Sanksjonene er blitt en stor belastning både for Russland og Vesten, skriver seniorforsker Sverre Lodgaard:

Les også

Det går mot normalisering av forholdet mellom Russland og Vesten | Sverre Lodgaard 

I Vesten er det lett å le av Vladimir Putins propaganda. Men på hjemmebane fungerer den nærmest som en fjernkontroll han styrer folkemeningen med, kommenterer Steinar Dyrnes:

Les også

Putin er et propaganda-geni

Har du fått med deg de nye utenriks-podkasten vår? I denne utgaven handler det om Ukraina og Russlands forhold til Vesten:

Les også

Aftenpostens nye utenriks-podkast: – Svak økonomi i Russland svekker Putin

Her er en samling tekster for deg som vil vite mer om russisk kultur og samfunn:

Les også

  1. Kronikkserie om Russland

Les mer om

  1. Debatt
  2. Russland