Debatt

Ytringsfriheten: Vi må kjempe for dem som kjemper for oss | Nancy Herz

  • Nancy Herz, spaltist og student

Foto: Vincent Hansen / Monica Strømdahl

Når Amal Aden mottar over 300 trusler for å ha skrevet saklig om noe hun ser på som et problem, er det en trussel mot alles ytringsfrihet

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den første helgen i november hadde jeg sterke møter med mennesker som på grunn av sin kamp for frihet har opplevd å miste den.

Det handler om oss

Noen av dem, blant annet Phoye Phyoe Aung fra Myanmar og Moses Akatugba fra Nigeria, var til stede på Amnesty International Norges landsmøte. Her fortalte de blant annet om hvordan vår innsats bidro til at de kan nyte sin frihet.

En som ikke kunne være med oss i Trondheim, mye grunnet ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheters side, er varsleren Edward Snowden som i 2013 satte i gang en global debatt om masseovervåking og deretter måtte søke eksil i Russland. Snowden var med oss gjennom en videosamtale, og om motivasjonen bak hans kamp sa han: «Det handler ikke om meg. Det handler om oss. Det handler om hvilken type verden det er vi vil leve i».

Kampen koster dem dyrt

Det handler om millioner av mennesker verden over som ikke kan ta friheten for gitt. Men de fortsetter å kjempe til tross for at det koster dem dyrt.

De kjemper for menneskerettighetene til dem som opplever å få den fratatt. De kjemper for vår ytringsfrihet og vår frihet som individer. Vi har mer enn noensinne en plikt til å stå opp for deres rettigheter og deres frihet.

Det er gjennom våre ytringer og handlinger at friheten kommer til uttrykk, og uten ytringsfrihet er vi i realiteten ufrie.

I Amnesty Internationals årsrapport for 2015/2016 skriver generalsekretær Sahlil Shetty: «Ikke bare er våre rettigheter truet, men det er også lovene og systemene som beskytter dem.»

Når ytringsfriheten kolliderer med sterke følelser

Men det er ikke bare systematisk fra staters side at vår ytringsfrihet er under press. Ironisk nok finnes det mennesker som ønsker frihet for seg og sine, men som ikke nøler med å begrense andres frihet – og begrunner det med kultur, tro eller statssikkerhet. Dette gjelder også i Norge.

Når ytringsfriheten kolliderer med sterke følelser, interesser eller overbevisninger, ser vi ut til å glemme at det å ytre seg fritt og uten frykt for trusler og sjikane eller fengsel og vold er en menneskerett.

Amal Aden og unge jenter trues

Når Amal Aden mottar over 300 trusler for å ha skrevet saklig om noe hun ser på som et problem, er det en trussel mot alles ytringsfrihet. Når unge jenter blir fortalt at de bør bli voldtatt fordi de ytrer seg, har vi alle et problem.

Når helt vanlige mennesker blir stemplet som folkefiender for sine ytringer og blir frosset ut av sine miljøer fordi de tør å utfordre, må vi vise at vi tør å stå sammen med dem.

  • Her er Amal Adens artikkel som resulterte i en storm av trusler

Fritt Ord-konkurransen 2017 for elever i Videregående skole gjør nettopp dette. Med tittelen «Folkefiender» oppfordres unge mennesker til å reflektere rundt det å ikke passe inn, å bli utstøtt for å si de gale tingene, men likevel tørre å stå ved det man mener og gjør.

Kuren mot taushet

Edward Snowden er ett eksempel, og mens han er sett på som en folkehelt av mange, stemples han som en folkefiende av makthaverne i sitt eget land. Det får en til å vurdere hvorvidt begrepet folkefiende er et skjellsord, eller en hedersbetegnelse.

Det er lett å stemple andre mennesker som folkefiender. Det er lett å prøve å begrense andres ytringsfrihet og true mennesker til taushet.

Ingen stater som har tillit til at kritikken mot dem tåler dagslys fengsler folk for Facebook-oppdateringer. Ingen individer med et snev av selvrespekt sender trusler til folk som ytrer seg.

En frihet og et ansvar

Vi har ytringsfrihet, men også et ytringsansvar. Det gjør det enda viktigere å møte ytringer med motargumenter, og ikke med sjikane og trusler.

Vi må oppfordre helt vanlige mennesker i alle aldre til å snakke om ytringsfrihet. Snakke om dens begrensninger og hvem det er som setter dem: enten det er stat eller samfunn. Snakke om hva begrensningene gjør med mennesker og samfunnene de lever i.

Den eneste kuren mot taushet, er lyd. Den eneste kuren mot sensur og selvsensur, er å snakke høyt selv om vi kjenner til risikoen. Vi må si fra. Vi må ytre oss. Vi må bruke stemmen vår.

For å omskrive slagordet fra AINs landsmøte: Vi må kjempe for dem som kjemper for oss. Det er vår plikt som enkeltmennesker og verdensborgere å bryte lydmuren.

Nancy Herz er jusstudent, samfunnsdebattant og aktivist. I april i år fikk hun stor oppmerksomhet for en kronikk her i Aftenposten (se under) som utløste debatt og en rekke tilsvarende ytringer fra andre unge minoritetskvinner

Mer om skamkultur og skamløse minoritetsjenter?

Les mer om

  1. Amnesty International
  2. Amal Aden
  3. Fritt Ord
  4. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    På en søndag: La oss snakke om frihet | Per Edgar Kokkvold

  2. MENINGER

    «Når det så tydelig stilles spørsmål om praksis av friheten til å ytre seg, er det riktig å reagere med gjennomgang av rutiner »

  3. KRONIKK

    Folk er redde for å bli misforstått, latterliggjort eller fremstå som rasistiske - så de sier ikke det de mener

  4. KRONIKK

    Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg

  5. KRONIKK

    Frihet og liv er ett

  6. MENINGER

    Skal et multikulturelt samfunn fungere bra, trengs mer ytringsfrihet