Debatt

Mobilen er ikke en del av kroppen | Petter Fredrik Wille

  • Petter Fredrik Wille, direktør, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Er mobilen nærmest blitt en forlengelse av din person? Hva har i tilfellet dette å si for statens mulighet til å få titte på den, hvis den vil?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Høyesterett la nylig til grunn at «bruken av siktedes finger til å få tilgang til (…) innholdet i en mobiltelefon – språklig sett er noe annet enn en kroppslig undersøkelse.»

Mobilen er altså ikke del av kroppen. Dette på tross av at amerikansk høyesterett allerede i 2014 (Riley mot California) la til grunn at mobilen er en så integrert del av vårt liv at en besøkende fra Mars ville trodd det motsatte.
Selv om forskjellen ikke er opplagt for en marsboer, er den nok fortsatt det for de fleste mennesker. Det er essensen: Loven sier ikke «mobiltelefonisk» undersøkelse, den sier «kroppslig undersøkelse».

Strengt presisjonskrav

Høyesterett viser seg fra sin prinsipielle side. Etter Grunnloven §§ 102 og 113, og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 8, må inngrepet ha grunnlag i lov.

En hvilken som helst lov er ikke nok. Loven må også presist angi hvilke inngrep som kan foretas. Presisjonskravet skjerpes jo mer alvorlig inngrepet er. Høyesterett legger til grunn et relativt strengt presisjonskrav. Det tilsier at inngrepet er alvorlig, men hvorfor?

Mobiler inneholder ofte opplysninger som tidligere bare ville vært del av tankelivet og en sfære myndighetene ikke hadde adgang til

Foruten å være litt morsom, illustrerer Riley mot California et poeng som kan bidra til å forklare dette. Ved å si at marsboere ville trodd at mobilen var en del av menneskekroppen, argumenterer retten for at borgernes vern mot myndighetsinngrep skal være effektivt og reelt i sin tid.

Mobiler inneholder ofte opplysninger som tidligere bare ville vært del av tankelivet og en sfære myndighetene ikke hadde adgang til; opplysninger nær kjernen av den menneskelige integritet som trenger beskyttelse fra myndighetsinngripen.

Vernet bør da også gjelde mobiltelefonen, del av kroppen eller ei. Selv om Høyesterett ikke eksplisitt argumenterer langs disse linjene, kan den strenge praktiseringen av lovkravet kanskje forstås i et slikt perspektiv.

Kan ikke stole på gamle lover

Utviklingen de siste årene tyder på at Høyesterett praktiserer lovkravet strengere enn tidligere. Dette medfører at lovgiver ikke kan sitte på gjerdet og stole på at gamle lover, mer eller mindre treffende for vår tid, ivaretar aktuelle behov.

Særlig på teknologiområdet medfører utviklingen behov for fortløpende tilpasninger. Lovgiver må da mer aktivt ta stilling til hvilke inngrep myndighetene skal kunne gjøre.

Stortinget bestemmer

Ved sin prinsipielle tilnærming styrker Høyesterett grunnprinsippet om at det er det demokratiske flertallet gjennom Stortinget som bestemmer hvilke inngrep myndighetene har lov til å foreta; inngrep som skal være klare og forutsigbare for borgerne.

Høyesterett klargjør også overfor politiet og underinstansene at gode grunner ikke holder så lenge de ikke også er klart gjennomført i loven.

Høyesterett er kanskje ikke like retorisk offensiv som sin amerikanske onkel, men kjennelsen er et godt eksempel på Høyesteretts viktige rolle og maktfordelingen mellom domstol og lovgiver.
Selv om de besøkende fra Mars nok ville undret seg over resultatet.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter
  • Les mer om menneskerettigheter:
  1. Les også

    Hvorfor Nasjonal institusjon for menneskerettigheter?

  2. Les også

    Kronikk: Menneskerettigheter kun for gode tider, Solberg? | Karin Andersen (SV)

Les mer om

  1. Personvern
  2. Menneskerettigheter

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Lar bukken passe havresekken og invaderer vårt digitale privatliv

  2. VERDEN
    Publisert:

    Disse fem sakene kan endre USA uten at Trump kan gripe inn

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Kan myndighetene nekte deg å bevege deg fritt? Vi har sett nærmere på lovverket.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Fem grunner til at Tolley-saken er viktig

  5. VERDEN
    Publisert:

    Slik sablet dommerne ned Trumps åtte argumenter

  6. NORGE
    Publisert:

    UDI følger med i sosiale medier: Slik avsløres asyljuks på Facebook, Twitter og Instagram