Debatt

Tillitsvalgte: Sykehusene vil tilbake til fortiden

  • Foretakstillitsvalgte for legeforeningen, sykepleierforbundet, fagforbundet, NITO, Delta og Psykologforeningen ved St. Olavs hospital

Foto: NTB Scanpix

Hva er det som gjør at sykepleiere, hjelpepleiere, bioingeniører, politi, lærere, oljearbeidere, sekretærer, radiografer og lokomotivførere slår ring om legene?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er streik i norske sykehus mellom Akademikerne og arbeidsgiverforeningen Spekter.

Hva er det som får en samlet norsk fagbevegelse til å støtte Akademikerne, en forening som mange fagforeningsfolk oppfatter som litt for arbeidsgivervennlig, litt for glad i lokal lønnsdannelse, litt for langt fra tunge løft og skitne negler?

Hva er det som gjør at sykepleiere, hjelpepleiere, bioingeniører, politi, lærere, oljearbeidere, sekretærer, radiografer og lokomotivførere (bare for å nevne noen) slår ring om legene?

Det grunnleggende vernet om arbeidstid

Årsaken er ganske åpenbar: En samlet norsk fagbevegelse ser at streiken rører ved noe grunnleggende i norsk arbeidsliv: Det kollektive vernet om arbeidstid.

Helt konkret dreier streiken seg om at sykehusene vil innføre individuelle arbeidsplaner for hver enkelt lege med mulighet til å ensidig fastsette en arbeidstid for den enkelte som går langt ut over arbeidsmiljølovens rammer.

Akademikerne krever at legene som arbeider ut over rammene i arbeidsmiljøloven skal være omfattet av kollektive arbeidsplaner.

Konflikten dreier seg samtidig om noe mer en legers arbeidstid. Det dreier seg om den nordiske modellen for arbeidslivet med et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter.

Arbeidslivsforsker Eivind Falkum sa nylig i et intervju med TV2 at det sykehusene nå vil innføre er et arbeidstidsregime som man må tilbake 1890-tallet for å finne paralleller til.

Hvordan var så arbeidslivet i forrige århundre?

  • Arbeidsgiverens ubegrensede styring av arbeidsfolk førte til organisering på arbeidsplassene.
  • Ti timers arbeidsdag ble innført i 1897.
  • LO ble opprettet i 1899.
  • Åtte timers arbeidsdag ble innført i lovs form i 1919.
  • Trinn for trinn kjempet fagbevegelsen fram et regulert arbeidsliv bygget på avtaler og etter hvert tillit.

Vi er i 2016 og streiker for at arbeidsdager på 19 timer og arbeidsuker på 60 timer må reguleres kollektivt og ikke avtales med den enkelte arbeidstaker.

Det er som forhandlinger og streiken på et øyeblikk har tatt oss inn i en tidsmaskin og tilbake til en annen tid. Må vi virkelig streike for noe som er så selvsagt?

Vi tror ikke det vi hører

Vi hører hva Spekter og sykehusdirektørene sier, vi gnir oss i øynene. Vi tror ikke det vi ser og hører.

Pasientrettigheter, spesialistutdanning og krav fra myndighetene gjør at samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver om utvidet arbeidstid ikke er bra nok: Arbeidsgiver skal bestemme alt: 60 timer 38 uker på rad. Trangt budsjett og dyre vikarer: 60 timer gjennom alle ferieperioder med de fast ansatte. Arbeidsgiver skal styre.

Pasientsikkerheten er arbeidsgivers ansvar. Men hvis noe går galt er det helsepersonellet som får sanksjonene, som får tilsynssakene mot seg, som taper godkjenning og autorisasjon.

Da er brått ansvaret vårt.

Noen har begynt å skru tiden tilbake

Våre streikeplakater hadde ikke vært fremmede i 1890. For det er en endring på gang i samfunnet. Noen har startet en tidsmaskin og begynt å skru tiden tilbake. Og veien dit har gått fort. Vi er på vei tilbake til fortiden i norsk arbeidsliv, og en av motorene for denne endringen er arbeidsgiverforeningen Spekter.

Noen grensestolper rører man ikke ved. Det kollektive vernet om arbeidstid er en slik stolpe.

Det gjør Spekter og sykehusene nå: De endrer praksis, mens tariffavtalen står uendret. Det er som å akseptere tomtegrensene på skjøtet, men gå ut i terrenget og flytte grensestolpene der. Grensestolper som står der av en grunn. De ble satt der fordi man ikke ønsket arbeidslivet slik det var i 1890, der arbeidsgiver hadde all makt og arbeidstakerne sto med lua i handa.

I praksis ikke behov for fagforninger

Hvis også arbeidstid og unntak fra arbeidsmiljølov skal være en sak mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har man i praksis ikke behov for fagforeninger. Hver enkelt arbeidstaker har da bare seg selv og sin egen forhandlingsstyrke alene mot en profesjonell og mektig arbeidsgiver.

Mulighetene for styring kan virke forlokkende store hvis man slipper å ta hensyn til brysomme fagforeninger og tillitsvalgte.

Den nordiske modellen hviler på det som mange oppfatter som selve grunnstoffet i det norske samfunnet: Tillit. Det har tatt mer enn hundre år å bygge den opp. Den kan forvitre på få år.

Tillit er det stoffet som gjør at produktiviteten i Norge er på verdenstoppen. Tillit har gjort at norske fagarbeidere jobber fort og selvstendig uten å være avhengig av å ha en leder som roper og kommanderer. Tillit har gjort at de fleste norske leger og sykepleiere har ønsket å jobbe i gode offentlige sykehus.

Samarbeid erstattes med egeninteresse

Det finnes andre måter å innrette et samfunn på som ikke baseres på tillit. Alt tyder på at det er dit sykehusene og Spekter er på vei.

Man kan erstatte tillit med styring. Man kan erstatte samarbeid med rapportering og krav. Men det er ikke gratis.

Det kommer med en kostnad. Transaksjonskostnad kaller økonomene det. Det som man før ordnet med å snakke sammen, leder og tillitsvalgt, erstattes med anbud og kontrakter, med advokater som skriver beskyttende formuleringer med liten skrift. Man erstatter samarbeid med egeninteresse.

Helsevesenet deles i to

Mange land har organisert sitt helsevesen på den måten. Det er fullt mulig å gjøre det, også i Norge.

Men vi vet en del om slike ordninger: De er alltid dyre. De gjør at en større del av samfunnskaka må brukes på helse, men uten at folk blir friskere.

Og en slik modell deler uten unntak helsevesenet i to: En billigutgave for de mange – en premium-modell for de få.

Støtt Akademikerstreiken og fagbevegelsens kamp for den norske modellen!

Kjetil A.H. Karlsen, styremedlem Norsk overlegeforening

Anita Solberg, foretakstillitsvalgt Norsk sykepleierforbund, St. Olavs hospital

Sigmund Eidem, foretakstillitsvalgt Fagforbundet, St. Olavs hospital

Lindy Jarosch von Schweder, foretakstillitsvalgt legeforeningen/OF, St. Olavs hospital

Lise Dragset, foretakstillitsvalgt NITO, St. Olavs hospital

Oddrun Tulluan, foretakstillitsvalgt Delta, St. Olavs hospital

Dag Stormbo, foretakstillitsvalgt Psykologforeningen, St. Olavs hospital

Les mer:

Les mer om

  1. Streik
  2. Arbeidsliv
  3. Sykehus

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Jeg reagerer sterkt på at det settes likhetstegn mellom sykehusene i dag og arbeidslivet på 1890-tallet | Anne-Kari Bratten

  2. DEBATT
    Publisert:

    Tydelig at Spekter ønsker all makt over planlegging av arbeidstid | Tillitsvalgte ved St. Olavs Hospital

  3. NORGE
    Publisert:

    Sykehusstreiken trappes opp for åttende gang

  4. NORGE
    Publisert:

    Sykehusstreiken fortsetter

  5. NORGE
    Publisert:

    210 sykehusleger kan bli tatt ut i streik denne uken: - Streikeviljen er stor

  6. NORGE
    Publisert:

    Streik ved fem sykehus fra i dag, utvides med fire fredag