Debatt

Kjærlighet må bli del av formålsparagrafen i den nye barnevernsloven

Mange av oss har hatet barnevernet. Noen ble møtt med kjærlighet. Nå vil vi gjøre alt for å få det best mulig.

Den private stiftelsen Forandringsfabrikken er i dag en viktig aktør i norsk barnevern. Her er noen av barnevernsproffene. Morten Brun

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Vi er ved Gardemoen en helt vanlig tirsdag. Konferansesalen er smekkfull, de fleste er barnevernsarbeidere, fra rundt om i Norge. Noen av dem som bestemmer mye i barnevernet er der også — fra departement og direktorat, fagorganisasjoner og tilsyn. Men dette er ikke en helt vanlig konferanse. Ikke alle i salen er voksne.

Vi er der også, vi som barnevernet er til for.

I dag er vi samarbeidspartnere. Med samme mål, et barnevern kan virke bedre og være til god nytte for flere.

I rommet møtes ulik kunnskap. 200 barnevernsarbeidere, fra 15 barnevernstjenester i kommunene, har mye kunnskap. De kjenner utfordringene på kroppen. Men også vår kunnskap har fått plass i rommet. Kunnskap fra oss barnevernet er til for. 20 av oss ca 55.000 barn og unge, som har barnevernstiltak i Norge nå.

Barnevernet er for viktig, for alvorlig, til at vi ikke skal lytte godt til hverandre

Det er stille i rommet. Statsråden har akkurat dratt, fire av oss har sittet på scenen sammen med henne. Vi snakket om hva som er viktigst for norsk barnevern framover. En helt vanlig prat, mellom fem mennesker som vil bidra til å gjøre barnevernet bedre. Fredsflagget var heist, vi ville finne løsninger sammen.

Barnevernet er for viktig, for alvorlig, til at vi ikke skal lytte godt til hverandre.

Mistro og hat mot barnevernet

Flere av oss har hatet barnevernet. Noen fordi barnevernet grep inn i livene våre alt for raskt og uten at vi forsto hva som skjedde. De flyttet oss vekk fra alle vi var glade i, uten at vi ble lyttet til.

Andre fordi de ikke grep inn, vi vokste opp med rus, psykisk sykdom, vold eller overgrep. Barnevernet skulle forstått og tatt oss vekk derfra.

Mange av oss har opplevd at de bestemte for mye, på måter som ikke kjentes verdige. Det kjentes som de brukte makt, uten at dette var bygd på tillit. Følelsen vi da kunne sitte igjen med, var mistro, fordi det som heter barnevernet ikke var et godt vern – for oss.

Andre har møtt varme

Andre av oss har blitt møtt med forståelse og menneskevarme. Vi har møtt barnevernsarbeidere som har trodd på barn, som har gitt av seg selv og som har strukket seg for å hjelpe.

Vi har sett i øynene deres at de brant for jobben sin og har kjent hjertevarmen deres. Da stolte vi på dem og kunne fortelle det vi gikk og bar på.

For mange av oss var dette var fortellinger om vond oppvekst og mye utrygghet.

Finn inn til oss

Som barn eller ung skal vi bli beskyttet fra voksne som behandler oss dårlig. Hjelpesystemene skal alltid gjøre det som er til vårt beste. Samtidig har vi rett til å bli lyttet til og tatt på alvor fra vi er helt små.

Dette står i FNs barnerettigheter og gjelder for alle barn. Vi vet mye om hvordan livene våre kjennes og også noe om ønskene våre og drømmene for fremtiden. Voksne må lage tillit nok, for at dette skal komme fram. Dette må barnevernet ta på mye større alvor.

Beslutningene blir alltid best, hvis vi har kommet frem til dem sammen

Hvordan avgjøre hva som er til mitt beste? Mange av oss som har vokst opp i barnevernet, vet at hvis hjelpesystemene ikke er veldig engasjerte i å finne inn til hvordan livet kjennes for oss, så fungerer hjelpen dårlig.

For at noen skal kunne si eller skrive hva som er til barnets beste, må det alltid tydelig fram hva vi mener om det.

Noen ganger må voksne hjelpe til å bestemme. Men beslutningene blir alltid best, hvis vi har kommet frem til dem sammen. Det er våre liv dette handler om.

Voksne må ta av «barnevernsmaska»

De fleste av oss jobber hardt for ikke å skille oss ut. Når du vokser opp, vil du helst være som alle andre. Hvordan vi snakkes til, er viktig for denne følelsen.

Når barnevernsarbeidere bruker mange fagord, oppleves de lett utrygge, som om de gjemmer seg bak ei «barnevernsmaske».

Da er det lett å lukke seg, lett å miste tillit til den voksne. Det er vanskelig å fortelle åpent.

Hva om barnevernet bruker helt vanlige ord?

Hvorfor sånt fagspråk? Hva om barnevernet bruker helt vanlige ord? Vi synes de i hjelpesystemene som kan snakke vanlig språk, uten fagord og fremmedord, er flinkere. Vi får mer respekt for dem. Ord betyr mye. Brukes de på gode måter, kjennes vi på samme lag. Da hjelper hjelpa bedre.

Barna «leser» voksne raskt

Menneskene i barnevernet er ofte fremmede og kan komme brått inn i livet vårt. Dette kan være vanskelig, også for dem.

Mange av oss bruker sekunder på å avgjøre spørsmålet om tillit. Vi har snakket med så mange voksne og er ofte skeptiske. Derfor er verdiene de møter oss med avgjørende. Dette kan åpne hjertene våre, eller det kan lage stengsler.

To av de viktigste verdiene er åpenhet og ydmykhet. De avgjøres av om de tror på oss – og om de kan innrømme feil.

Kjærlighet inn i loven

En tredje viktig verdi, er kjærlighet. Alle vi som vokser opp, trenger dette. Barnevernet skal passe på når de hjemme ikke strekker godt nok til. Da må dette være grunnleggende i alt de driver med.

Kjærlighet kommer i mange former, mest handler det om å bry seg og å kunne gi varme.

Alle som jobber i barnevernet, må ha kjærlighet i seg som de kan dele med oss.

Kan vi slutte å kalle det hjelp? Kan det i stedet kalles samarbeid?

Hvis ikke blir det fort «kaldt» og utrygt. Kjærlighet må derfor bli del av formålsparagrafen i den nye barnevernsloven.

Utvikle sammen

Kan vi slutte å kalle det hjelp? Kan det i stedet kalles samarbeid? Kjenn på ordene, ville du helst blitt hjulpet eller blitt samarbeidet med?

Når vi skal hjelpes, er det lett å kjenne seg mindre, som at livene våre holdes i andres hender.

Voksne skal noen ganger ta avgjørelser for oss, men oftest kan vi avgjøre sammen. Samarbeid er derfor den siste grunnverdien. Barnevernet er avgjørende i livet, for oss og mange flere. Derfor må det raskt bli best mulig, for flest mulig.

Med kunnskapen vi har, kunnskapen barnevernsarbeiderne har og forskerkunnskapen, side om side - kan det gjøres i supert samarbeid. For et barnevern som virker.

Twitter: @forandringsfab

Les også:

A-magasinet om barnevernsproffene:

Les også

Disse barna endrer barnevernet

Aftenposten mener at barnevernet ikke er godt nok:

Les også

Hensynet til barna må trumfe foreldres rett

Anonym skriver:

Les også

«Jeg ble født inn i en familie med en alkoholisert far og en mamma uten peiling»

Ikke gå glipp av debattene: Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Barnevern
  3. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi trenger et systemskifte for barns trygghet

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 11. juni

  3. DEBATT

    Barnevernet – skjellsord og mulighet

  4. DEBATT

    Barnevernet vet ikke nok om barna de tar ut av hjemmet. Dobbel omsorgssvikt for sårbare barn.

  5. DEBATT

    Det kan skade å kalle transbarn syke

  6. NORGE

    Slik vil barn og unge ha hjelp: - De voksne må gi barn trygghet til å fortelle om vold og overgrep