Debatt

Kort sagt, tirsdag 6. november

  • Debattredaksjonen

Tvillingabort, klima og konsensus, samt sorteringssamfunnet. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tvillingabort ikke mulig for eneggede

I Aftenposten søndag uttaler Abid Raja (V) at motstanden mot tvillingabort kan gi KrF en liten «seier».

Han skriver, sitat: Dette må vi kunne utrede og se nærmere på. Ta for eksempel en situasjon med eneggede tvillinger som er 100 prosent genetisk like. Det vil ha psykologiske konsekvenser for gjenlevende tvilling: «Hvorfor fikk jeg leve?»
Det lar seg ikke gjøre å fjerne en enegget tvilling uten at begge dør. Eneggede tvillinger har felles morkake og fosterhinne. Dermed faller dette argumentet, som vekker sterke følelser, bort.

Marit Nerem, Oslo

Det kan lønne seg å høre på eksperter

Klimarealistenes leder Morten Jødal ga et tilsvar i Aftenposten til min kronikk og argumenterer bl.a. med prinsippet om falsifikasjon.
Vitenskapelige forsøk bør ganske riktig være falsifiserbare ved at det må være mulig å teste dem. Når en hypotese har bestått alle rimelige forsøk på falsifikasjon, etableres den som kunnskap og vi får en vitenskapelig konsensus. Prinsippet om falsifikasjon utelukker altså ikke vitenskapelig konsensus; det er en forutsetning for den.

I bunn og grunn handler dette om vi skal høre på eksperter eller ikke. De fleste av oss er spesialiserte og støtter oss på andres spesialiteter for å få gjort ting vi selv ikke er like flinke på. Siden jeg ikke har faglig bakgrunn eller tid til å sette meg inn i alt materiale om klimaendringer, velger jeg å lytte til og ha tillit til de tusener av klimaforskere som har brukt årevis på å undersøke dette fenomenet. Når metastudier som undersøker forskning på et fagfelt, sier at klimaforskerne stort sett er enige i hovedtrekkene, setter jeg min lit til det.

Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi, Universitetet i Oslo


Sorteringssamfunnet handler om mer enn abort!

De siste dagene har mange politikere erklært seg som motstandere av sorteringssamfunnet. Men hva mener de med det? Vil de bare beskytte fostre det er noe «feil» med? Vil de også i praktisk politikk beskytte barn som er annerledes fra å bli sortert bort fra fellesskapet når de blir voksne?

Som foreldre til barn i spesialskole er vi bekymret for deres fremtid. Vil de få delta og bidra? Hva er sannsynligheten for at denne gruppen får leve aktive, sosiale liv også når skolegangen tar slutt?
En forsvinnende liten andel av personer med funksjonshemning får tilbud om ordinær eller tilrettelagt jobb. En ny rapport fra NTNU samfunnsforskning viser at under 6 prosent av personer med utviklingshemning i alderen 18- 67 år var sysselsatt i 2014.

Vi har selv fått råd om ikke engang å forsøke å forberede våre barn for arbeidslivet, fordi det er så liten sjanse for å lykkes. Det skyldes ikke mangel på viktige oppgaver de kunne fylle! Vi tror dessuten at arbeidsplasser som gir plass til folk utenfor normalen blir vennligere, rausere, morsommere og dermed bedre.

Vi er glade og takknemlige for at våre barn ble født i Norge. Men vi protesterer mot at de allerede i ungdomsskolen skal måtte belage seg på å bli sortert bort fra en meningsfull rolle i samfunnet som voksne.

Kampen mot sorteringssamfunnet bør etter vårt syn primært handle om å legge til rette for å inkludere dem som er annerledes. Da vil også presset for selektiv abort bli mindre!

Trude Arnesen og Gry Brandsnes, mødre til barn i spesialskole

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Abort
  3. Abid Raja
  4. Forskning og vitenskap
  5. Klimaforskning
  6. Funksjonsnedsettelse

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november