Han ligger og vrir seg på asfalten, like ved trikkeskinnene. Øynene ruller. Jeg skynder meg mot ham. Er det et epilepsianfall, mon tro?

Flere har stoppet. Ingen har tatt frem mobiltelefonen for å ta bilder av dramaet. En sier han ringer nødnummeret. En annen og jeg setter oss ned for å få ham over på siden – og prøve å få kontakt med ham.