Debatt

Kort sagt, torsdag 6. september

  • Debattredaksjonen

Kommersielle helsetilbud, salg av Gamle Krigsskolen, Ex on the Beach og jordskjelvrisikoen i Norge. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke innovativt å utnytte arbeidere

Kristin Clemet forskjønner de private, kommersielle selskapenes rolle i de offentlige velferdstjenestene. Hver gang et av de private selskapene blir tatt for å utnytte arbeiderne eller å ta ut urettmessig mye profitt, kommer det ny argumentasjon om hvor nødvendige de er.

Fagforbundet viser til Clemets innlegg i Aftenposten 2. september og lurer på om hun synes at velferdsselskapet Aleris er innovative når de får omsorgsarbeidere til å jobbe opptil 8,5 døgn i strekk, med bare ti timers hvile. Er det innovativt at omsorgsarbeiderne skal være selvstendige næringsdrivende og ikke fast ansatte? Tror hun at dette gir den beste omsorgen?

Det er i så fall innovasjon som er negativ for dem som er avhengige av hjelp og omsorg, for arbeiderne og for samfunnet. Fagforbundet mener dette er det motsatte av innovasjon. Det er utnytting av de ansatte.

Fagforbundet mener at Aleris-skandalen viser at selskapet er velferdsprofitører. De skaffer seg enorme inntekter ved å drive offentlige velferdstjenester gjennom rovdrift på omsorgsarbeidere. Store norske leksikon forklarer ordet profitør med en som skaffer seg uberettiget profitt. Fagforbundet hevder at det er nettopp det Aleris gjør.

Kristin Clemet, NHO og Høyre er sinte på begrepet velferdsprofitører og vil kalle dem velferdsinnovatører og gründere, men de må slutte å bagatellisere profittmotiverte arbeidsmetoder i de kommersielle selskapene.

Mette Nord, leder Fagforbundet


Krigsskolen kan ikke selges

Generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel, Ole Rikard Høisæther, roper et betimelig varsko i Aftenposten 31. august: «Gamle Krigsskolen må reddes!» fra å bli solgt av Forsvarsdepartementet. Det kan da være av interesse å minne om at et slikt salg også tidligere var aktuelt, men ble den gang avvist av rettslige årsaker.

Gården var i sin tid eid av Bernt Anker (1746-1805), som hadde overtatt den etter broren Jess. Anker skjenket den ved gavebrev av 13. november 1802 til bruk for Krigsskolen, som inntil da hadde fristet nokså kummerlige kår i Rådhusgaten 9.

I 1898 ble Forsvarsdepartementet bemyndiget av Militærkomiteen til «at afhænde Krigsskolens Eiendomme, saafremt man for dem kan erholde en Sum, som staar i Forhold til de høie Eiendomspriser i Kristiania.» Anker-familien greide å forpurre denne skjendige handling ved å henvise til gavebrevet, hvor det uttrykkelig var forutsatt at bygningen skulle anvendes til krigsskole, og derfor ikke var salgbar i det hele tatt.
Kanskje er det på tide å se på Bernt Ankers gavebrev igjen, slik at et salg til en eiendomsspekulant kan forhindres? Krigsskolen kan ikke selges, og bør forbli der den er!

Per Holck, Nesøya


Ex On The Beach Barne-TV?

Utfordringen er ikke bare hos tv-kanalene, men hos redaktørene i nettaviser og sosiale medier.

Loven regulerer hva tv-kanaler kan sende og når. Nettavisene står fritt til å legge ut dette på forsiden. Forrige uke var det videoinnslag fra «Ex On The Beach». En om gruppesex, deretter intervju med en tidligere deltager som sier det handler om å skape drama og gå fra rom til rom og ha sex.

Hadde dette blitt sendt på kveldstid, uten reprise på ettermiddagen eller i strømmetjenestene, ville dette vært forholdsvis uproblematisk. Foreldre kan legge bort nettbrett på kvelden eller blokkere enkelte nettsider helt, men det blir jo helt feil ikke å gi barn tilgang til nyhetssider.

Voksne må få se på dette så mye de bare orker. Barn og unge blir eksponert for dette år etter år, til de fleste debuterer et sted i 16–18 års alderen. Er det fair å stille strenge krav til TV-kanalene når det samme ikke gjøres til nettavisene?

Harald Flem, produsent


Kommersiell aktører kan utnytte brukerne

Hva skiller velferdstjenester fra vanlige private produkter som passer for markeder? De er komplekse basistjenester for sårbare brukere. Tenk på din demente 85-årige far med fire diagnoser på sykehjem i Tromsø, mens du bor i Oslo. Brukerne av velferd kan lettere utnyttes av kommersielle aktører, som ikke er «onde», men må gripe de mulighetene de ser for å overleve i markedet og tjene penger.

Kristin Clemet kan i sin søndagskronikk 2. september ha rett i at kommersielle aktører ofte er mer innovative enn ideelle og offentlige. Problemet er at de kan være innovative også på brukernes og skattebetalernes bekostning.
Kommersielle bedrifter i konkurranse er gjerne effektive når det gjelder egen drift og egen lønnsomhet. For velferdstjenester med sine særtrekk blir det sprik, iblant en avgrunn, mellom hva som er effektivt for bedriften og hva som er effektivt og bra for brukere og samfunn.

Uten å bli for rigid i praksis, er det også utfordrende å blande kommersielle med ideelle og offentlige, fordi den uheldige markedslogikken over tid lett påvirker alle aktører og presser profesjonsnormene.

Jeg har utdypet problemene med kommersiell helse, omsorg og skole i boken Velferd til salgs (Gyldendal 2004). Tre av flere er økt ulikhet, overforbruk og byråkratisering. Heldigvis er en storstilt konkurranseutsetting av norsk velferd til kommersielle konserner unngått så langt.

Berettiget kritikk av velferdsprofitt må ikke stå i veien for en tydeligere politikk for fremtidens offentlige og ideelle velferd. Dette gir jeg et bud på i En fjerde vei for velferden (Gyldendal 2015). Jeg tror mye handler om krav til bedre og mer systematisk kommunikasjon og samhandling, siden velferden skapes sammen av alle berørte.

Jan-Erik Støstad, tidl. statssekretær (Ap)


Forsøker NORSAR å sko seg på medieoppmerksomheten?

Reidar Müller tilordnes i Aftenposten 31. august stor spalteplass for å beskylde NORSAR og navngitte personer for å hausse opp jordskjelvrisikoen i Norge med den hensikt å stille seg foran i køen om offentlig finansiering. Som tidligere NORSAR-ansatt, samt som en som har gitt faglig bistand til spillefilmen Skjelvet, kan jeg ikke la en så tendensiøs kritikk stå uimotsagt.

Jeg oppfordrer Müller til å lytte til det siste radiointervjuet på P1 28. august «Pål igjen» for å rette på sin virkelighetsforståelse. Der vil han høre direkte (ikke referert av journalist) hvordan NORSAR demper faren snarere enn å hausse opp.

Undertegnede publiserte i 2005 et risikoscenario for et styrke 6.0 rett ved Oslo sentrum der også bygningenes sårbarhet og undergrunnens forsterkning ble evaluert. I et slikt scenario vil deler av bebyggelsen kollapse med dødsfall som følge. Dette var ikke et sannsynlig scenario, men det var slett ikke et umulig scenario. Kombinasjonen et stort jordskjelv, dårlige grunnforhold og bygninger gir høy risiko selv ved lave sannsynligheter.

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har jordskjelv inkludert som naturfare for samfunnet. Å beskrive jordskjelvfare som nasjonal risiko uten en faglig påkrevet oppdatering av det nasjonale jordskjelvfarekartet er meningsløst. Det kan bli resultatet når fagfolk snakker NORSAR ned.

Conrad Lindholm, SeismoConsult


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Arbeidsmarkedet
  3. Velferd
  4. Kristin Clemet
  5. Privatisering
  6. Forsvarsdepartementet
  7. Byplanlegging

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september