Debatt

Gode busser

  • Mímir Kristjánsson
    Mímir Kristjánsson

Siden 2006 har Århus busset elever med særskilt behov for språkstøtte til skoler med mange danske elever. Målet er at ingen skole skal ha mer enn 20 prosent elever som har behov for særskilt språkopplæring. Ifølge århusianerne selv er prosjektet en suksess, skriver Mímir Kristjánsson. Foto: Olav Olsen

Venstresiden må gå inn for å busse minoritetselever til vestkanten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tallenes tale er klar: Oslo er en segregert by. På 54 av byens 125 grunnskoler er elever med norsk som morsmål i mindretall. 16 skoler er nærmest rene innvandrerskoler, med over 80 prosent minoritetsspråklige elever. Samtlige ligger på østkanten.

På vestkanten og Nordstrand er det motsatt. Ni grunnskoler har over 90 prosent elever med norsk som morsmål.

Tall fra Utdanningsetaten viser at utviklingen forsterkes. På vestkanten faller antall elever med minoritetsbakgrunn, mens det øker kraftig på østkanten.

Lære å omgås hverandre

I et flerkulturelt samfunn må folk læres opp til å omgås hverandre uavhengig av etnisk bakgrunn. Statistikken viser at de som bor i nærheten av innvandrere er mer positive til innvandring enn andre.

Rene innvandrerskoler på østkanten og hvite ghettoer i vest kan føre til større konflikter mellom minoriteter og majoriteten.

Men segregering i grunnskolen er også et problem fordi elever med fremmedspråklig bakgrunn trenger mer oppfølging enn elever med norsk som morsmål.

62 prosent av elevene med minoritetsspråklig bakgrunn i Oslo trenger særskilt norskundervisning. Samler man disse elevene på samme skoler, sier det seg selv at lærernes oppgave blir nærmest umulig.

Særskilt språkopplæring

Det finnes en ganske enkel løsning på disse problemene.

Siden 2006 harÅrhus busset elever med særskilt behov for språkstøtte til skoler med mange danske elever. Målet er at ingen skole skal ha mer enn 20 prosent elever som har behov for særskilt språkopplæring.

Det foregår allerede bussing i Oslo i privat regi. Etnisk norske foreldre tar barna ut av skolen og sender dem vestover

Tospråklige elever testes før de skal i skolen og mister retten til fritt skolevalg dersom de har behov for ekstra ressurser. Dersom de senere blir så gode i dansk at de ikke trenger ekstra ressurser, kan de igjen velge skole. Ifølge århusianerne selv er prosjektet en suksess.

Det foregår allerede bussing i Oslo i privat regi. Etnisk norske foreldre tar barna ut av skolen og sender dem vestover.

På Tøyen skole begynner ikke mer enn 40 av 140 elever i skolekretsen på skolen. Privat bussing forsterker problemet med etnisk segregering. En bussing av fremmedspråklige barn organisert av kommunen vil gjøre det motsatte.

På lang sikt løses disse problemene på boligmarkedet. Men det lar seg ikke gjøre i en håndvending. I mellomtiden kan bussing fungere som plaster på såret.

Frykt for å være for tøff?

Hverken Ap, SV eller Rødt går i dag inn for bussing av innvandrere. Det er et paradoks.

Offentlig regulering av hvor barn går på skole for å hindre sosial segregering, må være midt i blinken for sosialdemokrater og sosialister.

Kanskje er det frykten for å være for tøff mot innvandrere som legger bånd på oss. I så fall er det fullstendig misforstått. Å bruke offentlige midler på å sikre innvandrerbarn en god skolegang går hånd i hånd med en innvandringspositiv grunnholdning.

Bussing av skolebarn ble første gang brukt av den amerikanske demokraten John F. Kennedy, som ønsket å sikre svarte elever plass på hvite skoler. En venstreside som mener alvor med integrering bør følge hans eksempel, både i Oslo og andre norske byer der det er nødvendig.

Mer fra Internrevisjonen:

Les også

  1. - Utenriksministeren bør innføre sanksjoner mot Russland

  2. «Det nytter ikke å skremme velgerne tilbake til venstresiden»

  3. «Høyre og Frp er de eneste høyrepartiene i verden som går imot at det skal lønne seg å jobbe»

  4. Jakten på en superstjerne

  5. «Vi bør selv ha retten til å vurdere når vår tid på jorden er omme»

Les mer om

  1. Debatt
  2. Internrevisjonen