Debatt

Hvem skal skrive krigshistorien?

  • Anne Husebekk
  • Sonni Olsen
  • Fredrik Fagertun

Den nordnorske krigshistorien har ikke fått en riktig plass i den nasjonale krigsfortellingen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krigs— og okkupasjonsårene i nord var på mange områder annerledes, mer dramatisk og mer direkte opplevd som krig enn det som var tilfelle i de sørlige deler av landet.

I fjor var det 70 år siden tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms, der titusener av nordmenn ble jaget ut av hjemmene sine og i den senere tid har særlig nordnorske medier vært opptatt av hva norsk krigshistorie i dag bør handle om, og ikke minst hvor – og av hvem – denne historien skal skrives.

Nylig sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) fra Stortingets talerstol at det skulle opprettes et gaveprofessorat i krigshistorie, og tilføyde at «den nordnorske krigshistorien vil være en viktig del av dette».

Ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, er vi glade for utspillet, og mener det er en god nyhet for dem som er opptatt av et sterkere fokus på hele den norske krigshistorien. Samtidig melder enkelte medier at dette professoratet vil bli lagt til Universitetet i Oslo. Vi er redd for at det kan oppfattes som at politikere betviler kvaliteten på, eller ikke har kunnskap om, fagmiljøene i nord.

Underkommunisert

Vi underkjenner ikke den omfattende og brede krigshistoriske kompetansen som finnes ved UiO og ved andre institusjoner i Norge. Men for oss er det viktig å peke på at UiT er et lærested med stor faglig bredde og med dybdekompetanse og interesse for både norsk nasjonal krigshistorie og den nordnorske krigshistorien.

Den nordnorske krigshistorien har av mange ulike grunner vært underkommunisert. For at vi i fremtiden skal få et riktigere og mer helhetlig bilde av Norge og andre verdenskrig, er det viktig at den norske krigshistorien så langt som mulig blir komplett. Derfor må Nord-Norge og nordområdene som internasjonalt krigsteater, som hendelsesarena og som krigserfaring, på plass i den norske krigshistoriske beretningen.

Ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT er en forskergruppe allerede i gang med å realisere et større forsknings- og formidlingsprosjekt som fokuserer på andre verdenskrig i nordområdene. Ved Norges fiskerihøgskole utføres det vesentlige arbeider på krigens økonomiske virkninger og konsekvenser. Institutt for helse- og omsorgsfag fokuserer på helsemessige aspekter ved krig og tvangsevakuering i nord. I dette miljøet arbeider fem ph.d.-kandidater med konkrete krigshistoriske prosjekter. UiT har også et krigshistorisk samarbeid med historiemiljøene ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og Narviksenteret, som nå i ferd med å etablere seg i en ny organisasjon og i nye lokaler.

Vårt fokus på nord er ikke en konkurrent til den nasjonale historiefortellingen om andre verdenskrig, men er ment som et seriøst supplement. Formålet er at den norske, nasjonale historiefortellingen skal suppleres med en klar forståelse av at krigs- og okkupasjonsårene i nord på mange områder er annerledes, mer dramatisk og mer direkte opplevd som krig enn det som var tilfelle i de sørlige deler av landet.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les mer om

  1. Debatt