Debatt

Det fantes ikke noe «atombombeprogram» i Tyskland

  • Thor Brynhildsen

Aksjonene mot tungtvannsanlegget på Rjukan må sees som en føre var-aksjon, skriver Thor Brynhildsen, tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det skal nå sendes en TV-serie om tungtvannsaksjonen på Rjukan i 1943.

Nå var det imidlertid slik at de tyske atomforskerne ikke arbeidet med å framstille noen atombombe. Det fantes således ikke noe «atombombeprogram» i Tyskland.

Riktignok forelå det en hemmelig avhandling med tittelen: «Spørsmålet om utløsningen av kjernekjedereaksjoner», men noe offisielt atombombeprogram forelå ikke og ikke noe som kan kalles «Hitlers atombombe».

U-prosjektet

De tyske atomforskerne kjente til teorier om spalting av atomer og kjedereaksjoner og muligheten for å bruke plutonium «som sprengstoff». De hadde selv vært med på å utvikle denne teorien.

Men alt før krigen arbeidet tyske vitenskapsmenn med et uranprosjekt, eller U-prosjektet, som var den offisielle betegnelsen. Dette prosjektet dreiet seg om kontrollert spalting av atomer i forbindelse med en uranmile.

I denne forskningen brukte tyskerne tungtvann for å kunne kontrollere spaltningen, tungtvann som de fikk fra Rjukan.

Men de tyske atomforskerne gjorde det de kunne for å avlede myndighetenes oppmerksomhet fra bomben, og snakket heller om en «uranmaskin».

Denne uranmaskinen skulle skaffe Tyskland elektrisk kraft, slik atomkraftanleggene gjør i dag.

Fant ikke et eneste dokument om tysk atomforsking

De øverste tyske militære myndigheter og Hitler var for øvrig ikke særlig opptatt av denne forskningen sett i militær sammenheng. Noe om en atombombe er heller ikke nevnt i «Fuhrer Conference» i engelsk oversettelse.

De amerikanske militære etterforskerne som undersøkte de tyske arkivene etter krigen, fant ikke et eneste dokument som viste til tysk atomforsking med henblikk på å framstille en atombombe.

Det fantes heller ikke fysisk materiale som kunne vise til slik forskning. Da de tyske atomforskerne, som satt i britisk forvaring i England, fikk vite at en atombombe var sluppet over Hiroshima, trodde de ikke at det kunne være en atombombe. Det måtte være noe «annet!».

I boken «Som tusen soler» (Brighter than a Thousand Suns) av Robert Jungk kommer han nærmere inn på de tyske atomforskernes holdninger. Alt som er skrevet senere om en «Hitlers atombombe» er rene spekulasjoner

En føre var-aksjon

Det hører med til historien at de allierte myndigheter tidlig under krigen fikk klare signaler om at de tyske atomforskerne ikke arbeidet med å utvikle en atombombe.

En må da kunne spørre: Hvorfor da aksjonene mot Hydros tungtvannsanlegg på Rjukan?

I 1942-43 var utviklingen av USAs atombombe så vidt startet, og en visste jo ikke om de selv ville lykkes med å produsere en slik bombe.

Og hva med tyskerne på sikt? Hvor lenge ville krigen vare? Tyskerne hadde kunnskapene!

Aksjonene mot tungtvannsanlegget på Rjukan må sees i denne sammenheng, som en føre var-aksjon.

Les også:

Anmeldelse:

Les også

Kampen om tungtvannet slutter aldri å fascinere

Nyhetssak: 1.259.000 så Kampen om tungtvannet — høyeste dramaserietall siden 2009

Kronikk: Var Hitler en atombombe nær?

Joacim Rønneberg til v. (spilt av Tobias Santelmann) gjør de siste forberedelser sammen med de øvrige sabotørene foran aksjonen på Vemork. Foto: Filmkameratene AS/Robert Holand Dreier

Les mer om

  1. Debatt
  2. Andre verdenskrig
  3. Drama
  4. Historie
  5. NRK
  6. TV