Debatt

Voldsmenn som vil til paradis

  • Linda Alzaghari
Det virker som om både det offentlige Norge og moskémiljøene har problemer med å forstå hva som skjer når norske muslimer radikaliseres og ender opp i ekstreme grupperinger, skriver Linda Alzaghari. Her demonstrerer medlemmer av den ytterliggående sekten Profetens Ummah foran USAs ambassade i Oslo.

Mange unge norske muslimer som havner i ekstreme grupperinger, kommer fra ukjente submiljøer preget av vold og brutal oppførsel.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I de senere årene har vi vært vitne til at et økende antall unge, vestlige muslimer adopterer ideen om en totalitær, islamsk stat, presentert som en quick fix-løsning på undertrykkende despoter i muslimske samfunn og vestlig imperialisme.

Et samfunn styrt av sharia er en utbredt utopi blant verdens muslimske befolkning. De mer dedikerte er aktive pådrivere for dette gjennom ikkevoldelige islamistbevegelser, og opererer innenfor grader av demokrati og moderne styresett. De radikale kjemper for og etablerer egne systemer gjennom voldelige samfunnsomveltninger. Dette ser vi i grupper som Al Shabaab, Boko Haram, Taliban, Al-Qaida og IS.

Vold normaliseres

Det virker som om både det offentlige Norge og moskemiljøene har problemer med å forstå hva som skjer når norske muslimer radikaliseres og ender opp i ekstreme grupperinger. Dette skyldes i hovedsak at grunnlaget for radikaliseringen har skjedd i submiljøer som de færreste kjenner til. Mange som trekkes mot jihadistiske miljøer har en utagerende og destruktiv livsførsel.

Det kan innebære bruk av rusmidler, ubehandlede psykiske lidelser, tilknytning til gjenger, slåssing og tilbøyelighet til å bryte loven. Man har i slike kretser allerede fått en lav terskel for bruk av vold, brutal oppførsel normaliseres. Mange er dermed voldsradikaliserte allerede før de oppsøker eller blir oppsøkt av ekstrem islamistisk ideologi.

afp000795580.jpg

Religiøse lignelser og idealer blir tolket inn i allerede eksisterende voldsforherligende referanserammer. Det kan være erobringssagaer og beretninger om sterke hærførere i den islamske litteraturen, som unge med turbulent fortid relaterer seg til og blir motiverte av. For eksempel er det flere av Profeten Mohammeds følgesvenner som hadde lange synderegistre før de aksepterte islam, men som senere ble religiøse forbilder. De radikale muslimene identifiserer seg med denne prosessen fra synder til helt, og fokuserer intenst på militant jihad, samtidig som de ignorerer de humanistiske læresetningene i religionen.

For lite motbør

Det er dypt problematisk at det er liten vilje i moskeene til å ta avstand fra for eksempel hududstraffene, blant annet i form av steining, pisking eller håndsavhugging, selv om det heller ikke fremmes. For unge med positivt syn på bruk på av vold er det lettere å akseptere slike brutale styringsmekanismer, spesielt når det i tillegg legitimeres fra Gud.

De faste moskégjengerne og lederne har som oftest en "from" livsførsel hele livet igjennom, og kjenner ikke til råskapen og grenseløsheten som preger miljøene de radikale har bakgrunn fra. Dette er det viktig for moskeene å ha kunnskap om, med tanke på sårbarhetsfaktorer.

Et annet punkt som moskeene helt konkret kan være mer bevisst på, er å ha en streng politikk mot intolerant og sekterisk tankegods. Dette gir grobunn for ekstreme holdninger og dehumanisering, og kan i verste fall leves ut i praksis.

Lokker med dataspill og Lord of the Rings

Krigsromantikk fra profetens tid og blodige bilder fra nåtidige konflikter kombineres med elementer fra vestlig populærkultur i det jihadistiske propagandamaterialet rettet mot unge muslimer på sosiale medier. Det spilles på referanser fra spill som Call of Duty og Grand Theft Auto , og Hollywood-produksjoner som Lord of the Rings og Band of Brothers.

Les også:

Les også

Aftenposten mener: Det er tidlig innsats mot radikalisering som gjelder

Disse referansene brukes fordi de er svært gjenkjennelige og vinner gjenklang i et bredt spekter av ungdom. Det spilles på macho mannsroller, og på det å ha en broket fortid, hvor det tilbys mening med livet, brorskap og frelse gjennom å kjempe for islam. Hvis man mangler tilhørighet til gode nettverk, vil denne "pakken" fungere som et substitutt for familie, skolekamerater, jobb og en generell tilknytning til samfunnet, som det er lett å bli totalt oppslukt av.

Det kritiske vippepunktet

Ofte er det en markant livshendelse som trigger noen til fullt ut å adoptere voldelig ekstremisme. Det gir en kognitiv åpning for å ta skrittet fra overbevisning til handling. Dette kan være små eller større dramatiske opplevelser, men gjerne noe som får frem en følelse av å være ved et veiskille. Å slutte seg til væpnet jihad er et alternativ som på dette tidspunktet virker mer appellerende enn andre muligheter man har i livet. Noen rømmer fra en vanskelig og "håpløs" tilværelse, mens andre mer aktivt oppsøker en "karrière" som tilbyr berømmelse, mestringsfølelse, høy sosial status blant likesinnede og ikke minst adrenalinrush.

De fleste unge kvinnene som har reist, har gjort det i forbindelse med kjæresteforhold med menn som allerede befinner seg på slagmarken. Det er også unge kvinner som aktivt har oppfordret sine menn til å reise og delta i jihad og som ønsker å bidra selv. Det relativt høye antallet kvinner som har sluttet seg til IS, er noe nytt i europeisk sammenheng og kan vitne om at kvinner er med på å definere sin posisjon i det jihadistiske landskapet.

Mulighet til å gripe inn

Ikke alle som aktivt støtter IS, velger å reise. Det er en del som blir værende for å spre ideologien og rekruttere flere sympatisører og samle inn penger. For disse bør det på plass et omfattende opplegg, hvor både PST, førstelinjetjenesten og andre aktører drar i samme retning. I dag ser vi mange ad hoc-løsninger, som har minimal effekt.

Lederskikkelsene er det lite realistisk å endre, og her bør loven sørge for at det ikke er så enkelt og behagelig å være voldsaktivist i Norge, og begrense tilgangen til rekrutter.

De som flørter med det ekstremistiske tankegodset, bør få et nettverk av positive og stabile voksenpersoner rundt seg. Konsekvensene av å gå over streken bør være tydelig, samtidig som ideologien bør kontres og diskuteres åpent. Unge ressurspersoner bør kurses i å argumentere mot ekstremistisk propaganda og knyttes til et nettverk som kan gi råd og støtte. Det bør etableres et nasjonalt ressurssenter hvor alle kan henvende seg for å få kunnskap om radikaliseringsprosesser og ekstremistiske grupper, og som kan ha en koordinerende funksjon på landsbasis.

Dette er ikke en problematikk som kommer til å avta av seg selv.

Redigert utdrag fra antologien "Radikalisering blant unge muslimer i Norge", utarbeidet av Minotenk. Boken ble lansert på den nasjonale radikaliseringskonferansen nylig.

Les også:

Les også

  1. Forsker vil ha mer islam i skolen

  2. Erna Solberg ber 23 kommuner ta grep mot radikalisering

Les mer om

  1. Debatt