Debatt

Hvorfor er pårørende mer slitne nå? | Anita Vatland og Anne-Grethe Terjesen

  • Anita Vatland, daglig leder og Anne-Grethe Terjesen, fagsjef
    Pårørendealliansen
Først når verdiskapningen blir synlig, kan pårørende bli en likeverdig part som kan fortsette å bidra med halvparten av omsorgen, skriver innleggsforfatterne.

Vi har ikke lenger hjemmeværende som kan hjelpe syke og eldre og må «klemme» denne omsorgen inn i et allerede travelt liv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Parallelt med velferdsutviklingen og høy arbeidsdeltagelse i befolkningen er det tak på hva staten og kommunene kan yte. Vi får kortere sykehusopphold. Kommunene sparer ved at syke og eldre skal bo hjemme lengst mulig uten å oppta institusjonsplass. Dette passer ikke inn i vår nye hverdag. Vi har ikke lenger hjemmeværende som kan hjelpe syke og eldre og må «klemme» denne omsorgen inn i et allerede travelt liv. Det får konsekvenser.

Anita Vatland

Av 6025 pårørende i vår undersøkelse fra 2017 svarer 16 prosent i arbeid at de har hatt sykefravær. En av fem har gått ned i timetall eller stillingsprosent. Halvparten har ikke fått informasjon eller hjelp. Syv av ti tror ikke pårørenderollen blir bedre.

  • Les Knut Olav Åmås’ kronikk: Pårørende er mer presset enn før

Nye løsninger trengs

Den yrkesaktive befolkningen skal bidra med halvparten av hjelpen til sine syke og eldre. Da trengs noen seriøse grep. Her er fem forslag fra oss:
Opprettelse av et Nasjonalt råd for pårørende og familieomsorg som skal arbeide med livsfaseperspektiv for pårørende. Det trengs ulike løsninger for unge, voksne og eldre pårørende med omsorgsansvar for partner, foreldre eller syke barn.

Anne-Grethe Terjesen

Pårørende må bli en part som individer og som gruppe. Innfør det som står i dagens Veileder for pårørende i helse og omsorgstjenesten. Pårørende må få plass i ulike råd i kommunene og ha pårørendeutvalg i institusjoner som sykehjem og boliger med eget mandat.

Tydeliggjøring av rettigheter

Gjennomgang av ytelser og rettigheter, lover og forskrifter så disse blir tydelige og er sammenhengende. Det trengs en opprydding, forenkling, modernisering og tydeliggjøring for bedre hjelp og informasjon.

Les også

Pårørende trenger også hjelp | Lillian Skrede

Plikt for kommunene til å avklare hva pårørende kan og vil bidra med uansett diagnoser og tilstander. Innfør samarbeidsavtale mellom pårørende og kommune som jevnlig evalueres og avklares. Tilby fast kontaktperson eller koordinerende team. Kommunene må utarbeide fleksible tilbud tilpasset ulike livsfaser og omsorgssituasjoner.

Økt forståelse og bedre rammebetingelser for pårørendes omsorg i arbeidslivet, som et viktig samfunnsbidrag på linje med å få barn. Vi kan finne gode løsninger til beste for både arbeidsgivere og arbeidstagere her.

Les også

Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende | Terjesen og Lien

Vi trenger et pårørenderegnskap

Mange tror at dette vil bli dyrt. Vi er overbevist om at det vil bli dyrere å la være. Kostnadene har vi i sykefravær, i produksjonstap i arbeidslivet, i tapt tid for å få hjelp og bli tatt på alvor. De vises i dårligere helse hos en stor gruppe, med sykmeldinger og uførhet.

Myndighetene har ikke tatt jobben med å tallfeste. Vi har frivillighetsregnskap men ikke et pårørenderegnskap. Det må lages nå for å ivareta pårørende som de mest frivillige av alle. Først når verdiskapningen blir synlig, kan pårørende bli en likeverdig part som kan fortsette å bidra med halvparten av omsorgen!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Sykefravær
  3. Rettigheter
  4. Funksjonsnedsettelse