Debatt

Kort sagt, onsdag 9. mai

  • Redaksjonen

Nobels fredspris til Sør-Koreas president, villmarksdebatt, høyreradikalisme, yrkesfag, Schibsteds overvåking og lobotomi. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nobels fredspris til Sør-Koreas president

Jeg skrev tidlig i april et innlegg i Nationen om at Sør-Koreas president Moon Jae-in fortjener en pris for det politiske og diplomatiske arbeid han har gjort.

Han brukte OL for å tilrettelegge en fredspolitikk overfor Nord-Korea. Det hadde pågått drøftelser i fortrolighet mellom Nord og Sør om sentrale politiske, økonomiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. President Moon mobiliserte sitt apparat for å klarlegge hva Sør-Korea kunne tilby Nord-Korea.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un aksepterte Moons fredspolitikk og gjennomførte et nasjonalt og internasjonalt sporskifte. Det symbolladede toppmøtet mellom de to statsledere fra Sør og Nord resulterte bl.a. i enighet om å arbeide for atomnedrustning på den koreanske halvøy. I tillegg forpliktet de seg til å bedre forholdet mellom de to landene.

Selv om mange har bidratt til avtalen, så er den i hovedsak hjemmebakt i Seoul og Pyongyang. Det styrker avtalen, som har gode utsikter hvis Kina og USA legger godviljen til og støtter avtalen. Grunnlaget er allerede lagt.

Suksess er det mange som gjør krav på å være fedre til – så også for en fredsavtale i Korea. Seieren tilfaller imidlertid Sør-Koreas president, og bare ham, som nå vil høste fruktene av sin fredspolitikk. Han bør være en sterk kandidat til Nobels fredspris. Prisen vil være en anerkjennelse av hva som er gjort og en oppmuntring til å fortsette arbeidet.

Tom Eric Vraalsen, tidl. FN-ambassadør og bistandminister (Sp) i Syse-regjeringen


«Villmark» er ikke en kulturell diskusjon

I et kortinnlegg i Aftenposten den 16. april opplyser Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker Norsk institutt for naturforskning, bl.a. at «inngrepsfrie naturområder i Norge» fortsatt er «viktig for å dokumentere arealutviklingen i utmark».

Det hadde vært interessant å høre om Høyre m.fl., som for noen år siden stoppet miljøforvaltningens hjemmelsløse misbruk av denne «arealindikatoren», synes dette er betryggende? Kan vi nå forvente ny oppblomstring av misbruket som i særlig grad viste seg når skogeiere skulle bygge/oppgradere nødvendige skogsveier til skogarealene sine?

Nykonstruerte, såkalte inngrepsfrie, områder stoppet plutselig bygging/opprusting av nødvendige skogsveier. At det inne i disse områdene allerede befant seg et nett av viktige eldre hest- og traktorveier tok man ikke hensyn til, men definerte like godt disse som «ikke-vei». Kaltenborn mener videre at det hverken skapes eller snikinnføres villmark i Norge.

Når arealindikatoren importeres fra Amerika, hvor man har virkelig villmark, og miljøforvaltningen gjennom interne «kulturelle diskusjoner» tilpasser den med matematiske og tekniske inngrepsdefinisjoner, minner det mye både om å «skape villmark» og å «snikinnføre».

Mathias Sellæg, tidligere rådmann og fylkesskogsjef


Ingen høyreradikal organisasjon

Aftenposten skriver i sin artikkel om meg 8. mai at jeg tilhører en «høyreradikal organisasjon.» Dette er feil. Jeg valgte å bli aktiv i Generasjon Identitet nettopp fordi den er moderat og midt i sentrum av europeisk tenkning.

I en spørreundersøkelse i 2017 svarte et flertall av EUs borgere at de ønsket å stoppe all innvandring fra muslimske land. Det betyr at Generasjon Identitet har et flertall av Europas befolkning i ryggen. Det er ikke vi som er ekstreme, men de politiske elitene.

Det er heller ikke riktig at jeg ble utestengt fra Storbritannia fordi jeg tilhørte en «ekstrem» organisasjon. For å sette dette i perspektiv: Dersom Winston Churchill – mannen som bekjempet Adolf Hitler – hadde levd i dag ville han blitt nektet innreise til sitt eget land.

Den egentlige grunnen til at jeg ble utestengt er et program de kaller «Community cohesion.» Multikulturalismen har skapt så store indre konflikter i landet at myndighetene er livredde for at selv mild saklig kritikk kan lede til et politisk jordskjelv og i verste fall voldelige opprør.

Jeg og Generasjon Identitet mener at den voksne måten å håndtere disse problemene er å ha en ærlig og åpen debatt nå mens det ennå er mulig å gjøre noe med dem. Det nytter ikke å stikke hodet i sanden og tro at de vil forsvinne av seg selv.

Tore Rasmussen, London


Norengs klima-svada

Aftenpostens A- Magasin brakte 4. mai et nesegrus intervju med oljeøkonom Øystein Noreng, som svingte pisken over norsk oljepolitikk, bistandspolitikk og mye mer. Jeg leste artikkelen med interesse, men ble stadig mer i tvil om Nordengs saklighetsnivå. Da jeg kom til et avsnitt om klimaendringer, rant begeret over.

Der kunne vi lese Noreng forklare at dette problemet var overdrevet, fordi været var varmere under vikingtiden. Dette er kjent myte blant klimafornektere, som flere ganger er blitt tilbakevist. Oppvarmingen i vikingtiden var regional, ikke global, og lar seg ikke sammenligne med vår tids globale og skremmende oppvarming av kloden.

Påfallende nok ble Noreng ikke utfordret på denne påstanden av journalisten eller av noen andre kilder, mens Statoil fikk god plass til å kommentere Norengs kritikk av deres utenlandssatsing. Hvorfor ikke også invitere en klimaforsker til å korrigere Norengs forvillede standpunkt om klimaendringer? Norge har sterke fagmiljøer som gladelig svarer på spørsmål. Tre forskere ved Bjerknessenteret kommenterte for eksempel nettopp denne myten om vikingtiden i NRK for bare to år siden.

Det er kanskje ingen overraskelse at en mann som har brukt hele sin karrière i oljebransjen ikke forstår, eller ønsker å forstå, realiteten i klimaendringene. Men det er uforsvarlig av Aftenposten å ukritisk videreformidle for lengst tilbakeviste myter fra klimafornektere.

Eivind Trædal, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Oslo


Helt feil Aftenposten, det er nå flere unge som søker yrkesfag

Til tross for gode intensjoner, så bommer Aftenposten i sin lederartikkel 1. mai. Her hevdes det at stadig færre ungdommer søker yrkesfag. Det gleder oss at dette viser seg ikke å stemme.
Aftenposten viser til tall fra en SSB-rapport fra 2014, og selv om det er en fremskriving, så kan vi ikke se at det er grunnlag for å hevde at det er nedgang i søkertallene. At etterspørselen fra bedriftene stiger kan vi derimot være med på, så behovet for yrkesfagutdannede vil øke.

Rykende ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at stadig flere unge velger yrkesfagutdanning, og selv om økningen er størst innen helse- og omsorgsfag, er det gledelig å se at også teknologifag opplever økt søking. Søkertallene for Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag og Teknikk og industriell produksjon økte med tilsammen fire prosent fra 2017.

Ekstra hyggelig er økningen på jentesiden. Hele 18 prosent flere jenter søkte seg til de teknologiske yrkesfagene i 2018 sammenlignet med 2017.

Gjennom prosjektet Jenter og Teknologi har NHO i flere år jobbet for å motivere jenter til å velge teknologifag på videregående og høyere utdanning. Med årets søkertall ser vi at dette begynner å bære frukter. Tallene er likevel for lave, og vi trenger alle gode krefter for å trekke dem i riktig retning.

Tone Standal Vesterhus, Rådgiver, Kompetanse og innovasjon, NHO


Schibsteds overvaking

Ingvild Næss, personverndirektøren i Schibsted Media Group, kjem med dei vanlege talemåtane om «tilpassing» av innhald og «god verdi tilbake» når ho 4. mai skal kommentere Schibsteds omfattande registrering av persondata frå abonnentar av Aftenpostens digitale utgåve. Har abonnentane ytra ønske om slik tilpassing, eller er det kanskje heller annonsørane som har gjort det?
For nokre av oss høver det dårleg å abonnere på papirutgåva av Aftenposten. Vi kunne nøye oss med å lesa gratis på nettet, men har valt å betale for bruken ut frå det synet at god journalistikk er pengane verd. Så viser det seg at abonnementet opnar for ei overvaking av absurde dimensjonar, og vi sit att med ei flau kjensle av å ha vore naive.
Kunne det vera ein tanke å tilby eit digitalt abonnement der Aftenposten nøyer seg med å registrere brukarnamn og kredittkortnummer, omtrent som for eit papirabonnement? Alternativet for den som ikkje ønskjer overvaking, er å kutte all betaling til Aftenposten.

Kåre Lilleholt, Oslo


Historieløst om lobotomi

Professor Frøland viser i Aftenposten 24. april til en lærebok i psykiatri som omtaler lobotomipraksis med henvisning til «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led – og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser».

Dette er en overfladisk måte å beskrive lobotomipraksis på som vitner om historieløshet. Nærmere studier viser at det ikke nødvendigvis var overbelegg og underbemanning som forårsaket bruk av lobotomi, men mer psykiaterens eller overlegens holdning og moral til innlagte og hjernebeskadigende midler.

Den skandinaviske psykiatrikongressen i København i 1946 åpenbarte hvilken ansvarsløshet og uhyggelige sjansespill lobotomi var. Der ble det redegjort for følelsesmessig avflating, interesseavstumpning, tap av evne til å drømme, sette seg fjerne mål, fantasere, planlegge osv.

Det var Gaustad sykehus sin overlege som innførte lobotomi først i Norden november 1941. Han deltok på kongressen i København 1946 og redegjorde for skadevirkningene i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1947, men reserverte seg mot offentlig oppmerksomhet med advarselen «Må ikke gjengis i dagspressen». Bare få psykiatere torde å opponere mot lobotomi. En av dem var Rolv Gjessing ved Dikemark. Paradoksalt var Sovjet foregangsland i forbud mot lobotomi. Josef Stalin foreslo lovforbud i 1944. Det ble vedtatt i 1951. Stalin oppfattet lobotomi som kvakksalveri.

Joar Tranøy, psykolog og Arve Kirkevik, styreleder Informasjonssenteret Hieronimus


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sør-Korea
  3. Nobels Fredspris
  4. NHO
  5. Utdanningsdirektoratet
  6. Oljepolitikk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober