Nasjonalmuseet: Dette er vår kulturarv. Derfor har en forsvarlig flytting vært tungt prioritert. | Karin Hindsbo

Jeg kan forsikre om at hjertet for museet ikke er halvt, men stort og bankende, skriver Karin Hindsbo, her i 2017, foran det nye Nasjonalmuseet.

Samtidig er det ikke slik at vi ikke driver formidling.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Nasjonalmuseet kunne knapt gjort en dårligere jobb i flytteprosessen», skriver Joacim Lund i Aftenposten.

Det er en hard kritikk, som vi kjenner på.

Vi skulle gjerne vært mer utadvendte i denne helt spesielle fasen for museet, der vi etablerer Nordens største kunstmuseum. Det er ikke lett å skulle holde bygg stengt, vi lever tross alt for å formidle museets samling.

For å gjennomføre flytting til og åpning av det nye museet, har det likevel vist seg nødvendig.

Kanskje kunne ting vært planlagt annerledes. At mange mener vi burde opprettholdt full aktivitet helt frem til det nye museet åpner dørene, forstår vi.

Les også

Nasjonalgalleriet er historie. Dette er hele historien.

Ikke en flyplass

Samtidig er vi nå midt i flytting av over 100.000 kunstverk til et 55.000 kvadratmeter stort nybygg: malerier, skulpturer, tekstiler og glass.

Til åpningen skal rundt 90 utstillingssaler og nærmere 6000 verk klargjøres i en presentasjon av kunsthistorien fra antikken og frem til i dag, det er det vi prioriterer først.

Arbeidet krever spesielle hensyn når det gjelder sikkerhet, transport, konservering og logistikk.

Å sidestille museers flytteprosesser er ikke nødvendigvis så enkelt. Museene Lund nevner, har samlinger av svært ulik størrelse og kompleksitet, avgjørende faktorer om man skal sammenligne.

Nasjonalmuseet skiller seg iallfall fra en flyplass. Vi forvalter totalt 400.000 gjenstander innen kunst, design og arkitektur. Dette er vår kulturarv. Uerstattelige og kompliserte kunstverk vi skal ta vare på for fremtidens generasjoner. Gjør vi ikke det, mister vi grunnlaget for nettopp formidlingen.

Derfor har en forsvarlig flytting vært tungt prioritert.

Utstillinger og formidling

Samtidig er det ikke slik at vi ikke driver formidling.

Nylig åpnet Utestemme på Nasjonalmuseet – Arkitektur, en utstilling om Norge som pionérland innen landskapsarkitektur. Senere i år samarbeider vi om en utstilling med Oslo Arkitekturtriennale.

I 2019 sendes fire utstillinger til 16 visningssteder i Norge. Karasjok, Molde, Elverum og Stavanger får oppleve Aase Texmon Rygh, Gerhard Munthe, Gustav Vigeland eller utstillingen Visuelle nabolag.

Harald Sohlbergs kunst, med 14 sentrale verk fra museets samling, går nå på turné til Tyskland, England og Trondheim.

Og selv om utlånsvirksomheten er nedtrappet sammenlignet med en normal driftssituasjon, er den ikke «stengt». I 2018 lånte museet ut rundt 80 verk til blant annet Stavanger, Bergen, Louvre i Paris og The Metropolitan i New York. I 2019 lånes rundt 45 verk ut til kunstinstitusjoner i Norge.

Brenner for kunsten og publikum

Nasjonalmuseet er fullt av medarbeidere som brenner for kunsten og publikum. De fleste er dypt involvert i arbeidet med innholdet i det nye museet. Utstillinger, formidling, arrangementer, serveringstilbud, bibliotek og digitale løsninger.

Kuratorer, teknikere, designere og formidlere jobber knallhardt for å gjøre det nye museet til en attraksjon og et åpent og inviterende sted for alle.

Jeg kan forsikre om at hjertet for museet ikke er halvt, men stort og bankende.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.