Debatt

Gi meg helsekø og ventetid | Kaveh Rashidi

  • Kaveh Rashidi, lege, medisinsk redaktør Tidsskriftet for Den norske legeforening

Målet burde ikke være kortest mulig ventetid, men at ingen blir ventende for lenge, skriver lege Kaveh Rashidi. Frank May

Kortere helsekø og ventetider er gått fra å være pasientsentrert politikk til å bli symbolpolitikk, der målet er lave tall fremfor god helse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen har prioritert kortere helsekø og ventetider. Opposisjonen kritiserer tiltakene og betviler resultatene. Begge er dessverre på villspor, da helsekø og ventetider er dårlige mål på kvaliteten i helsevesenet. WHO har formulert 100 kjerneindikatorer for et godt helsevesen, men hverken lengden på helsekø eller ventetider står på den listen.

Helse-VIP-listen

Helsekø er en positiv ting. I stedet for å kalle det helsekø, og gi folk følelsen av å stå i trafikk, kan vi kalle det for helse-VIP-listen. Dersom du er på helse-VIP-listen, er du garantert hjelp fra spesialisthelsetjenesten, innen forsvarlig tid, til en lav egenandel. Det negative er når noen feilaktig står i helsekø.

Vi har alle hørt om pasienter som kan komme tilbake i jobb etter behandling, eller som er livredde i påvente av kreftutredning, eller pasienter med psykisk lidelse som har forferdelig livskvalitet mens de venter på hjelp. Heldigvis utgjør slike grupper kun en liten andel av helsekøen. Og selv om vi får ned helsekø-tallet, vet vi ikke om det var pasientene som trengte det aller mest, som har fått hjelp.

  • Disse havner bakerst i Aftenposten-lesernes helsekø

Ventetid er vanskeligere fordi kortere ventetid stort sett er bedre for pasientene. Problemet er at vi har begrensede ressurser. På et tidspunkt må vi si at en viss ventetid er «godt nok». Hvis man har hodepine kan fem ukers ventetid på en CT-undersøkelse være godt nok. Andre ganger kan hodepinen være dødelig på fem timer hvis ikke en hjernehinneblødning blir oppdaget. Målet burde altså ikke være kortest mulig ventetid, men at ingen blir ventende for lenge.

Kostbar feilprioritering

Det er tre hovedproblemer med at helsekø og ventetider får høy prioritet. For det første presses sykehusene til å få ned tall i et Excel-skjema, fremfor å hjelpe pasienter, for å unngå sanksjoner på fristbrudd. Det er ressurskrevende arbeid som ikke nødvendigvis gjør livet til pasientene bedre, for eksempel når pasientene flyttes fra den offentlige køen til en intern kø på sykehuset.

Det andre problemet er at arbeidet med å redusere helsekø og ventetider tar tiden til politikere og helsebyråkrater. Det er et forbedringspotensial i helsevesenet, men det krever at vi slutter å diskutere blindveier som helsekøer og ventetider.

Det tredje problemet er at private aktører får offentlige penger for å gi helsehjelp tidligere enn nødvendig. Det er sløsing av penger når det ikke gjøres med pasienten i sentrum, men slik at politikere kan vise til bedre tall.

Symbolpolitikk

Begrensede økonomiske ressurser tvinger oss til å prioritere. Det er ikke et populært politisk budskap, men vi trenger helsekø og noen pasienter må vente slik at andre kan få rask hjelp. En generell reduksjon av helsekø og ventetider ser kanskje bra ut på papiret. Men det betyr ikke at de som står feilaktig i helsekø, og pasienter som venter for lenge, får den hjelpen de trenger og fortjener.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Helse
  2. Sykehus
  3. Medisin

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kortere ventetid for pasientenes skyld | Bent Høie

  2. DEBATT

    Gir fritt behandlingsvalg bedre helse? | Sigrid Hagerup Melhuus

  3. POLITIKK

    Tusenvis av pasienter opplever at planlagt behandling blir utsatt

  4. DEBATT

    Når offentlige sykehus oppgir ventetider som ikke er reelle, undergraves alternativene | Fagermoen og Loennecken

  5. DEBATT

    Pasientens helsetjeneste er det motsatte av en todelt helsetjeneste | Bent Høie

  6. NORGE

    Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning