Debatt

Det er merkelig å kritisere at oljebransjen sponser kulturlivet | Andreas Halse

Det virker underlig at oljepenger er greit å motta så lenge de grønnvaskes gjennom en bankkonto i finansdepartementet.

Når næringen fortsatt involverer seg i lokalsamfunn, er det et bevis på at det fortsatt står noe igjen av bransjens ansvarsfølelse, skriver debattanten. SU

  • Andreas Halse, Daglig leder i Arthur Svenssons stiftelse for faglige rettigheter

Det er mye man kan kritisere oljebransjen for. At de bruker penger på kultur, er det aller minst konstruktive.

Festivalsommeren er for alvor i gang. Med jevne mellomrom kan vi lese om både artister, politikere og organisasjoner som kritiserer oljenæringen når de stiller opp som sponsorer for ulike festivaler.

Sist ut er en gjeng artister som har etablert en motfestival mot jazzfestivalen i Kongsberg fordi både olje- og våpenprodusenter var med på å finansiere gildet.

Dårlig kampsak

Av alle tingene det er mulig å kritisere olje- og gassbransjen for, er dette en merkelig kampsak å velge seg.

For det første er det snakk om et sjikt av samfunnet som jevnlig ønsker at en større del av statsbudsjettet skal brukes på støtte til ulike kulturaktiviteter.

Det virker i så måte underlig at oljepenger er greit å motta så lenge de grønnvaskes gjennom en bankkonto i finansdepartementet.

Et argument man kan ha noe større forståelse for, er tanken om at det gir politiske føringer på en type festival. Personlig tror jeg ikke norske festivaler hadde hatt mange å velge mellom hvis man kun godtok artister som hyllet oljebransjen.

Det er underlig at oljepenger er greit å motta så lenge de grønnvaskes gjennom finansdepartementet

Sett fra perspektivet til en påstått samfunnskritisk yrkesgruppe er det allikevel rart at man nærer en så stor skepsis til kontroll fra private aktører, samtidig som skepsisen for å bli styrt av staten ved hjelp av de samme mekanismene, er fullstendig fraværende.

  • Hvem bør du følge på Facebook? Andreas Halse er en av dem, ifølge eksperter

Overskygger nødvendig kritikk

Statsbudsjettet består av oljepenger, men ikke bare det. Det består også av skattepengene til lærere, helsefagarbeidere og vaktmestere.

I min verden er det et gode at folk som har penger, ønsker å bidra til samfunnet rundt seg fremfor at regningen ender opp hos noen som har mindre penger.

Kritikken mot oljesponsing synes i bunn og grunn å bero på noe så enkelt som at man ikke liker olje.

Det er synd fordi det overskygger helt nødvendig politisk kritikk av dagens oljeregime.

Olje og gassnæringen har de siste tiårene beveget seg stadig lenger unna samfunnet. Statoil har fått vokse seg sterkere enn staten, lederlønningene har fått vokse uhemmet og ansatte sies opp i tusentalls på en dårlig dag.

Det politiske Norge har for lengst gitt opp å holde noen form for kontroll med oljesektoren

Næringen sitter imidlertid ikke på skylden alene. Det politiske Norge har for lengst gitt opp å holde noen form for kontroll med sektoren.

Begge sider har sviktet

Kombinasjonen mellom oljepartienes fullstendig manglende evne og vilje til å mene noe annet enn at bransjen alltid skal få det som de vil, og motstandernes manglende vilje til å mene noe særlig annet enn «nei til ale nye felt», har gjort at bransjen i realiteten styrer seg selv.

Hele modellen som ligger til grunn for kompensering av utgifter knyttet til kartlegging og investeringer i nye oljefelt og tilsvarende skattlegging på den andre siden, er basert på et tett samarbeid mellom nøringen, fagbevegelsen og politikerne.

Når næringen fortsatt involverer seg i lokalsamfunn er det et bevis på at det fortsatt står noe igjen av bransjens ansvarsfølelse

Når man slipper rattet på en slik måte at bransjen kan investere nærmest i det uendelige, uten særlig risiko, i gode tider får man en katastrofal situasjon for veldig mange mennesker i det oljeprisen går på en dupp slik tilfellet er nå.

Tanken bak den norske modellen for utvinning av olje og gass handler om å la selskaper bruke sin innovasjonsevne og kraft til å tjene penger i bytte mot at de investerer tilbake i samfunnet de er en del av.

I arbeidsplasser, industri på land, i egne ansatte og i statskassen.

Når næringen fortsatt involverer seg i lokalsamfunn og sponser kulturliv og festivaler, er det et bevis på at det fortsatt står noe igjen av bransjens ansvarsfølelse.

I en tid der olje og gassnæringen har beveget seg stadig lengre unna sitt eget utgangspunkt, er ingen tjent med å motarbeide et av områdene hvor den fortsatt viser at den bryr seg om samfunnet den er en del av.

På Twitter: @achalse

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Flere tekster av samme debattant?


Mer fra festival-Norge?

  1. Les også

    Festivalkrigen: Hadet på badet

  2. Les også

    Guide til festivalsommeren i Oslo

  3. Les også

    Dette er Oslos nye «it»-festival

  4. Les også

    Mange blir lurt med forfalskede festivalbilletter


Les mer om

  1. Aftenposten
  2. Statsbudsjettet
  3. Kongsberg
  4. Olje og gass
  5. Equinor
  6. Kultur
  7. Festival

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kritikken av oljeindustriens sponsing av norsk kulturliv er fullstendig legitim

  2. KOMMENTAR

    Oljebransjen får hjelpen den trenger. Samtidig blir skattesystemet for landets viktigste næring mer ryddig.

  3. KULTUR

    Skattekaos for festivaler vedvarer: – Det begynner å bli komisk

  4. POLITIKK

    Oljen smører det norske statsbudsjettet og spyr ut klimagasser. Samtidig.

  5. KOMMENTAR

    Statsbudsjettet turer frem som om det ikke har skjedd ting i Oslo siden sist

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen forsyner seg grovt av Oljefondet - som knapt vokser lenger