Barnevernsleder skriver: Barnevernet er ikke et lukket system

  • Gunnar Lisbakken Haadem
Som voksne bør vi alle ha søkelyset på barnas rettssikkerhet og oppvekst – og heller ta et «fugleperspektiv» når saker ikke blir som tilsiktet, skriver artikkelforfatteren.

Gro Hillestad Thune må gjerne foreslå hvordan lovlig fattede vedtak skal gjennomføres – mot foreldrenes vilje.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det første som slår meg etter å ha lest Gro Hillestad Thunes kronikk i Aftenposten 3. juni, er hennes totale mangel på kunnskap om barnevernet anno 2015.

Hennes fremstilling er som å skru tiden 20 år tilbake, hvor «det nye barnevernet» var i støpeskjeen etter innføring av ny barnevernloven i 1992. Det var første gang bestemmelser om menneskerettighetene var noe barnevernet måtte forholde seg til.

Vanskelig å kjenne seg igjen

Det var mye som skulle på plass etter den forrige loven, fra 1951, og det kan virke som om kritikken fra Thune retter seg mot denne tidsepoken.

Mye har skjedd med barnevernet siden den gang. Jeg har derfor vanskeligheter med å kjenne meg igjen i Thunes omtale av barnevernet som kalde, kyniske og maktsyke mennesker.

Gunnar Lisbakken Haadem.

Hun foreslår også en todeling av barnevernet. Er hun ikke klar over at alle tvangssaker avgjøres av en fylkesnemnd? Det blir bare å bytte navn på fylkesnemnda, slik jeg forstår henne.Når Thune videre gir eksempler på hvordan barnevernet henter barn der det foreligger et tvangsvedtak, er det ut fra noen få enkelttilfeller i den totale mengde saker barnevernet håndterer.

Men tro meg, vi vil alltid forsøke å gjøre det mest mulig skånsomt for alle parter. Vi ønsker ikke å få foreldre mot oss, men lykkes dessverre ikke alltid i alle situasjoner.

Jevnlig innsyn

Barnevernet er ikke et lukket system, slik det blir hevdet. All saksbehandling og alle vedtak kan påklages til fylkesmannen. Vi får jevnlig innsyn fra offentlig forvaltning både i vår utøvelse og i systemene våre.

Uansett hvilken etat man representer, er det vanskelig når tvang blir nødvendig. Det vet både politi, psykiatri og barnevern. Og det er særs viktig å kunne samarbeide på en god og forsvarlig måte, slik at det blir minst mulig dramatikk for barnet og foreldre der tvang skal utføres i praksis. Det er vel slike situasjoner Thune sikter til.

Hun må gjerne komme med forslag til hvordan vi heller bør gå frem når man skal sette et lovlig fattet vedtak ut i livet – i strid med foreldrenes vilje.

Alle har et ansvar

Som også Thune hevder, får barnevernet kritikk for enten å gripe for sent eller for tidlig inn.

Her har vi alle et ansvar for å forhindre at barnevernet kommer for sent på banen, enten vi er nabo, lege, lærer, eller ansatt i barnehage eller i andre offentlige etater.

Så skal barnevernet og politiet fortsette å utvikle kunnskap om hvordan man kan bli enda dyktigere til å avdekke alvorlige og mindre alvorlige tilfeller. Det siste for å forhindre at vold blir en del av en barneoppdragelse.

Som voksne bør vi alle ha søkelyset på barnas rettssikkerhet og oppvekst – og heller ta et «fugleperspektiv» når saker ikke blir som tilsiktet.

Tross alt er det bedre at vi som nasjon har et system og en etat som skal ivareta barns rettsikkerheter, omsorgssituasjoner og oppvekst, fri for vold og overgrep.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om dette temaet. Her er et utdrag av Aftenpostens saker:

Nyhetssak:

Les også

Hun slengte et håndkle på sønnen. Noen uker senere ble hun pågrepet. 

Nyhetssak:

Aftenposten på lederplass: