Barna lider under konflikten i Nagorno-Karabakh
Barn som har flyktet fra Nagorno-Karabakh, har vært vitne til bombing og tap av sine hjem og kjære. De trenger hjelp.
Titusener av flyktninger strømmer inn til Armenia fra Nagorno-Karabakh. Rundt 80 prosent er barn og unge. Krigen fortsetter å eskalere samtidig som vinteren er på vei og koronatallene er skyhøye. Dette kan føre til en humanitær katastrofe.
Partene er nå inne i sin fjerde våpenhvile i krigen som har pågått i halvannen måned, og tusener er drept. Men konflikten strekker seg langt tilbake.
Den første Nagorno-Karabakh-krigen startet i 1988 og sto mellom Armenia og Aserbajdsjan. Bakgrunnen var at den etnisk armenske majoriteten i Nagorno-Karabakh erklærte uavhengighet. Avgjørelsen ble fordømt av den aserbajdsjanske befolkningen.
Rundt 30.000 mennesker mistet livet i den første krigen, rundt en million ble forflyttet. Russland fremforhandlet våpenhvile i mai 1994, og siden da har det pågått fredsforhandlinger.
Aserbajdsjan militært overlegen
Nagorno-Karabakh er et fjellområde mot grensen til Armenia i Aserbajdsjan der 90 prosent er etniske armenere. Under den forrige krigen okkuperte Armenia ikke bare Nagorno-Karabakh, men også syv omkringliggende distrikter der befolkningen var aserbajdsjanere. Disse ble deportert.
Distriktene er samlet nesten dobbelt så store som Nagorno-Karabakh, og det er disse områdene aserbajdsjanske myndigheter nå kjemper for å få tilbake.
Nå er det Aserbajdsjan som har overtaket. Gigantiske inntekter fra olje- og gasseksport har ført til at landet bruker fem ganger mer på militæret enn Armenia. Den aserbajdsjanske presidenten har de siste årene møtt motstand fra en voksende opposisjon i landet. Løftene om å returnere flyktningene til sine hjem har vært viktig for å beholde makten.
De følger krigen fra Norge. Når telefonen ringer, frykter de at enda et familiemedlem er drept.
Kan bli stedfortrederkrig
Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Landets tette bånd til Nato-landet Tyrkia gjør konflikten enda mer vanskelig. Armenia har forsvarsavtale med Russland og russiske militærbaser i landet. Hvis konflikten eskalerer, kan det utvikle seg til en stedfortrederkrig mellom Nato-land og Russland.
I den armenske fløyelsrevolusjonen våren 2018 gikk Armenias statsminister Nikol Pashinyan til valg på å gjøre landet mer demokratisk og samarbeide med Vesten. Dette ble av Moskva sett på som et svik.
Nå som Pashinyan er helt avhengig av velvilje fra Moskva, hva skjer da med de demokratiske ideene? Og har den manglende støtten fra Moskva ført til at Aserbajdsjan så en mulighet til å gjenoppta krigen, uten at Moskva ville bry seg?
Situasjonen virker fastlåst. Derfor er det viktig at humanitære organisasjoner får adgang til å sette inn helt nødvendig humanitær bistand på begge sider av konflikten.
Russiske fredsbevarende soldater på plass i Nagorno-Karabakh
Barna lider
Begge land er hardt rammet av krigen. Koronapandemien gjør situasjonen enda mer prekær. Barn som har flyktet fra Nagorno-Karabakh, har vært vitne til bombing og tap av sine hjem og kjære. Derfor er psykososial støtte helt nødvendig. De fordrevne familiene har få steder å oppholde seg. Det er mangel på sanitære anlegg, mat og andre grunnleggende varer.
Barna som er rammet av krigen, går en iskald vinter i møte. Samtidig eskalerer konflikten stadig. Det er avgjørende at de får hjelp, og at Norge og resten av verdenssamfunnet bidrar til å finne løsninger for varig fred i området. Enhver krig er en krig mot barn.
