Debatt

Kort sagt, tirsdag 29. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Kulturytring Drammen. Aftenposten og e-sigaretter. Årsaker til ungdomskriminalitet. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Misvisende anmeldelse av Kulturytring Drammen

Kulturytring Drammen gikk av stabelen for første gang 21.–23. juni 2021, med formål om å løfte kultursektoren som politikkområde. Aftenposten bedømte arrangementet på bakgrunn av åpningen og fysisk publikumstall i en koronatid.

Resultatet er en anmeldelse som så vidt berører kulturpolitikk. Anmelderen skildrer noen folketomme saler til tross for at arrangementets nedslagsfelt i all hovedsak var digitalt og godt besøkt. Et tredagers arrangement konkluderes nesten før åpningen har funnet sted.

For slik gikk det nemlig egentlig:

Rundt Kulturytring Drammen har det vært kontroverser og debatter, men det har hovedsakelig vært dialog på tvers av interesseområder, sektorer og organisasjoner. Arenaen har samlet hele kulturlivet. 54 ulike organisasjoner og aktører fra hele landet har skapt debatter i et tredagersprogram med over 83 programposter. På scenen i Drammen har det stått 31 kulturpolitikere fra stat-, fylke- og kommunenivå. De har fremmet sitt syn i ulike debatter og samtaler og bidratt til å løfte den store, etterlengtede samtalen om kultursektoren.

Kulturytring Drammen skal være en arena for kulturpolitikk og har som mål å styrke kultur som sektorområde og løfte kunsten og kulturen i samfunnsdebatten. Etter disse tre dagene er det virkelig kommet for en dag at det er et stort behov for en arena som tar kunst- og kultursektoren opp til debatt.

Et symptom på at kulturpolitikken ikke alltid tas helt på alvor, ser man kanskje når Aftenposten velger å sende en teateranmelder, og ikke en politisk journalist. Kulturytring Drammen er ikke noe show der sjefens smil skal sette målestokken for gjennomføring eller økonomi. Kultursektoren fortjener en synlig og tydelig plass i samfunnsdebatten og en synlig dekning også i mediene. Vi håper at vi neste gang får en kritikk på det faglige innholdet, og ikke en kommentar som begynner og slutter med åpningen av arrangementet.

Hege Knarvik Sande, generalsekretær i Norsk kulturforum og leder av Kulturytring Drammen


Når ble det håpløst å gi folk en bedre helse?

Kristelig Folkeparti vil forebygge nikotinavhengighet. Lovforslaget vil gjøre samfunnet vårt bedre å bevege seg i for dem som ikke tåler å bli utsatt for tobakk. Aftenposten mener at forslaget er håpløst. Ærlig talt, hva er det som er håpløst ved å forebygge at flere blir nikotinavhengige?

Regjeringens mål er å hindre at barn og unge begynner med tobakk. Vi frykter at e-sigaretter med smak er med å skape flere unge som bruker og blir avhengig av nikotin. KrF har alltid vært skeptisk til e-sigaretter. Vi vet at tobakksindustrien bruker e-sigaretter for å rekruttere unge til å bli nikotinavhengige. På samme måte som snus er gått fra å være en måte å slutte å røyke på til å bli en inngangsport til tobakk blant unge, er vi redde for at e-sigaretter også kan bli det.

Vi vet at unge lettere blir avhengig av nikotin enn voksne, og at mange unge undervurderer risikoen for å bli avhengig av nikotin. Derfor foreslår vi nå å heve aldersgrensen for e-sigaretter til 25 år og å innføre forbud mot smakstilsetting. Jeg er glad for at vi nå foreslår å stramme inn røykeloven. Vi vil at færre, ikke flere, skal bli avhengige av nikotin. Folks helse er viktigst.

Olaug Bollestad, nestleder i Kristelig Folkeparti og sykepleier


Nei, Frp, problemet er ikke for mange, men for få sosionomer!

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug og partiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen skriver i sitt innlegg 23. juni at vi må slutte å skylde på trangboddhet og fattigdom som årsak til alvorlig ungdomskriminalitet. Forskning viser imidlertid at det er en klar sammenheng mellom oppvekst preget av fattigdom og sosiale problemer og problemutvikling hos ungdom. For å forebygge og hindre utenforskap må derfor barn og unge sikres gode oppvekstvilkår.

Det er langt rimeligere fra et samfunnsøkonomisk perspektiv å forebygge kriminalitet enn å reparere skader på folk og samfunn i etterkant. Selvfølgelig skal du straffes etter straffelovgivningen hvis du gjør kriminelle handlinger. Fokuset må likevel være på hva vi kan gjøre for å hindre at man gjør kriminelle handlinger i utgangspunktet, og dessuten forhindre tilbakefall til kriminelle handlinger dersom man blir straffedømt.

Det gode samfunn kommer ikke av seg selv. Man kan ikke straffe folk til bedre levekår. Bedre levekår for alle krever en helhetlig sosialpolitikk og sosialarbeidere til å sette de sosialpolitiske løsningene ut i livet.

Hanne Glemmestad, medlem i Fellesorganisasjonens arbeidsutvalg og leder av Profesjonsrådet for sosionomene

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kulturpolitikk
  3. E-sigaretter
  4. Ungdomskriminalitet