Debatt

På min arbeidsplass stiller vi oss daglig spørsmålet: Var tvangen nødvendig? | Anonym

  • Anonym

Som yrkesutøver frykter jeg konsekvensene av et strengere lovverk når det gjelder tvangsbruk, skriver artikkelforfatteren. Bjørge, Stein

Det viktigste er å heve kompetansenivået blant oss som jobber «på gulvet».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten om tvangsbruk i psykiatrien er nødvendig for at helsevesenet skal kunne tilby de beste tjenester, men Bent Høies forslag om at pasienter med samtykkekompetanse skal få rett til å avslutte eller nekte å ta imot behandling, kan i verste fall medføre at sårbare pasienter får det verre.

En bedre løsning er å se sammenhengen mellom budsjettkutt, kompetansenivå og tvangsbruk.

Jeg møter daglig utfordringen

Vårens viktige og engasjerende debatt om tvangsbruk i psykiatrien er noe som absolutt bør diskuteres, da individets frihet og autonomi er et av samfunnets grunnleggende verdier.

I arbeid på en Akuttpsykiatrisk Mottakspost møter jeg som sykepleier daglig utfordringen det er å måtte overveie, samt stå ansvarlig for nødvendigheten ved bruk av tvangsbehandling

Pasienter som ikke lenger har noe filter, mennesker som ikke mestrer å ta vare på seg selv, er de vi gir omsorg til.

Som yrkesutøver frykter jeg konsekvensene av et strengere lovverk når det gjelder tvangsbruk

Møtene i livets bakgate gir mange sterke inntrykk.

På min arbeidsplass stiller vi oss daglig spørsmålet: Var tvangen nødvendig, eller kunne vi gjort noe for å unngå den?

Slik er en vanlig vakt

En vanlig vakt kan arte seg slik: Pasient N.N. har klart å smugle med seg barberblader og kutter seg dypt. N.N. er sint og såret og skjeller oss ut for ting vi ikke kan stå til ansvar for.

Til tross for gjentatte forsøk på en dialog, eskalerer kuttingen.

Når vi endelig får tak i barberbladene, begynner N.N. å dra ut sting og forsøker å vide ut sårene fra kuttene.

Vår siste utvei for å stoppe selvskadingen, blir å legge N.N. i belter. Denne belteleggingen gjør at N.N. roer seg og etter hvert sovner.

Krevende problemstillinger

Parallelt med scenarioet skildret over er det enda en krevende problemstilling på posten.

En pasient med en rusutløst psykose har ikke har sovet på flere døgn, samt er i paranoid beredskap med vrangforestillinger.

N.N. er svært truende, livredd og vil ut av avdelingen, og det lille som finnes i rommet blir kastet rundt.

Etter å ha gått til angrep på personalet, blir N.N. holdt, noe som heller ikke roer ned situasjonen. Den siste utveien blir derfor å beltelegge N.N.

Etter hvert blir N.N. tvangsmedisinert, noe som gjør at hen sovner etter kort tid. Dagen etter er N.N. roligere, mer tilgjengelig og har innsikt i sin egen situasjon.

Lide unødvendig

Som yrkesutøver frykter jeg konsekvensene av et strengere lovverk når det gjelder tvangsbruk.

Pasientene kan risikere å måtte lide unødvendig fordi de ikke er sterke nok til å ta imot frivillig behandling og ikke syke nok til få tvangsbehandling.

Dermed kan de falle mellom to stoler hvor det ikke er noe hjelp å få.

Livskvalitet når man er syk

Det er også nødvendig å se bruken av tvang i lys av hvilke verdier og normer vi har.

Hva samfunnet definerer som et verdig liv, og hvor langt vi skal strekke oss for å ivareta enkeltindividets frihet.

Hos friske mennesker kan vi skade livskvaliteten ved å begrense friheten, men gjelder det også alltid for syke mennesker som ikke klarer å håndtere frie rammer i en sårbar fase?

Hva er livskvalitet for en med paranoid schizofreni eller emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse?

Kan deres livskvalitet forventes å bli like god, eller sammenlignes med livskvaliteten til mennesker som er psykisk friske?

Budsjettkutt, fagkompetanse og tvangsbruk

Arbeid med mennesker er komplekst. Hver enkelt pasient er et individ med sin egen personlighet og historie. Det finnes ikke fasitsvar eller én standardmanual som kan løse enhver problemstilling.

Å heve kompetansenivået blant oss som jobber «på gulvet» er det viktigste preventive tiltaket når hensikten er å redusere tvangsbruken

Kompetente yrkesutøvere er derfor vesentlig for å kunne kvalitetssikre vurderingene som tas og behandlingen som gis.

Trange økonomiske rammer kan være et stort hinder for kvalitetssikringen som er nødvendig i psykiatrien.

Å heve kompetansenivået blant oss som jobber «på gulvet» er det viktigste preventive tiltaket når hensikten er å redusere tvangsbruken.

Av den grunn etterlyser jeg at fokuset rettes mot sammenhengen mellom budsjettkutt, fagkompetanse og tvangsbruk.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Vil du lese mer om dette temaet? Her er noen forslag fra oss:

Tvang i psykisk helse er omsorg. Man beskytter mennesker, skriver vernepleier Steinar T. Olsen.

Helseminister Bent Høies kronikk:Bruken av tvang i psykiatrien går ikke ned. Det kan vi ikke leve med

Leder av norsk psykiatrisk forening mener legene burde vært rådspurt:Bent Høie vil gjøre det mye vanskeligere å bruke tvang

Kommentar av** Ingeborg Senneset:** Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter

Hvem skal tvangsbehandles, spør psykiater** Randi Rosenqvist:** Blir psykotiske pasienter uten kriminalitet den gruppen som ikke får nødvendig behandling?

Arnhild Lauveng er spesialist i klinisk samfunnspsykologi og har selv opplevd å bli lagt i remmer og medisinert mot sin vilje:Det brukes for mye tvang i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser

Les mer om

  1. Psykiatri
  2. Psykisk helse
  3. Psykisk helsevern
  4. Tvangsbehandling

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Myten om Gjøkeredet»

  2. DEBATT

    Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende | Terjesen og Lien

  3. DEBATT

    Jeg har sosial angst. Hvor er alle dere andre? | Katharina Mortensen

  4. A-MAGASINET

    Musiker satt nesten 1700 timer på glattcelle: – Jeg trodde jeg skulle dø

  5. NORGE

    Hun døde av hjertesvikt, mente legene. De siste dagene av Hannas liv på sykehuset forteller en helt annen historie.

  6. A-MAGASINET

    Faren skal ha utsatt henne for minst 160 overgrep. Hun er så skadet at hun har vært innelåst på sykehus i nesten fire år.