Debatt

Kort sagt, tirsdag 2. mars

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Klimaarbeid i kommunene. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Frihet og ansvar i klimaarbeidet

Syv storbypolitikere utfordrer oss i en kronikk i Aftenposten. De ber oss endre plan- og bygningsloven for å klargjøre klimahensyn. Men loven pålegger allerede kommunene og fylkeskommunene å ta klimahensyn i planleggingen.

Kommunene kan konsentrere utbygging rundt knutepunkter, begrense bilbruk og parkering og satse på kollektivtransport og gang- og sykkelveier. De kan si nei til utbygging av verdifull natur og stille miljøkrav i anskaffelser. De kan også søke støtte til klimatiltak hos Klimasats, Innovasjon Norge og Enova.

I regjeringens klimaplan styrker vi kommunenes omstillingsarbeid gjennom blant annet høyere CO2-avgift. Det gjør det lønnsomt med lav- og nullutslippsløsninger, mer bruk av bærekraftig biodrivstoff og utredning av krav til fossilfrie anleggsplasser.

Vi varsler krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av person- og varebiler i 2022 og bybusser i 2025. Kommunene vil bli kompensert for eventuelle merutgifter, forutsatt budsjettmessig dekning. Klimaplanen åpner også for pilotprosjekter med nullutslippssoner i noen få byer, minus hovedveinettet og riksveier.

I løpet av 2021 legger vi frem en strategi for klima- og miljøambisjoner for statlige bygg. Vi stiller allerede nå klimakrav i statlige byggeprosjekter for å utvikle null- og lavutslippsløsninger.

For å få fart på den grønne omstillingen må kommuner og fylkeskommuner bruke de verktøyene de har. Det er ingen grunn til å vente på en lovendring fra staten.

Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister (V) og Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H)


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt