Debatt

Forskere fra FHI bør slutte å karikere Rusreformutvalgets innstilling

  • Kenneth Arctander Johansen
    Medlem av Rusreformutvalget og leder for brukerorganisasjonen RIO

Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon og helseminister Bent Høie (H) i et frokostmøte om rusomsorg (arkivfoto). Foto: Terje Bendiksby / NTB

Folkehelseinstituttet fremstår som en politisk alliert for motstanderne av reformen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Folkehelseinstituttets (FHI) har levert en høringsuttalelse om rusreformutvalgets NOU. Flere tolker den som at FHI advarer mot utvalgets anbefalinger.

Nå hevder de å være hverken for eller imot (Aftenposten 11. mars), men de fortsetter å karikere Rusreformutvalgets forslag og senker nivået på debatten.

For et år siden påstod FHI-forskerne Jørgen Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen at det var et «sentralt premiss» i utvalgets utredning at «narkotikabruken ikke vil øke som følge av avkriminaliseringen». Deretter spurte de: «Kan vi være sikre på det?» Denne misvisende fremstillingen ble korrigert både av rusreformutvalget og andre.

Nå skriver de at utvalget ikke vurderte «om man skulle avkriminalisere, men hvordan avkriminaliseringen burde gjennomføres». Også dette er misvisende.

Andre virkemidler enn straff

Utvalget fikk et mandat om å utrede og forberede regjeringens varslede rusreform. Det betyr ikke at vi kun så på utformingen.

For å vurdere om vi burde avkriminalisere, tok vi utgangspunkt i et kriminalpolitisk standpunkt. Dette går ut på at straff er et tiltenkt onde som er stigmatiserende og må solid begrunnes.

Vi tok også utgangspunkt i det ruspolitiske standpunktet om at skade henger sammen med nivået på bruk i befolkningen, og at det derfor er viktig å holde bruken lav.

Les også

Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

Straff for bruk og besittelse begrunnes typisk med at det holder bruksnivået nede. Derfor konkluderte vi med at denne sentrale antagelsen bak dagens politikk må kunne dokumenteres overbevisende.

Frykten for reform hviler på et udokumentert premiss om straffens kraftig avskrekkende effekt, der oppmykning i lovverket vil føre til økt bruk. Utvalget så til forskningen for å undersøke denne hypotesen. Man fant ikke at den ble understøttet.

Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å hevde at straff fører til merkbart redusert bruk. Derfor anbefalte vi, i likhet med FN og Verdens helseorganisasjon, at det brukes andre virkemidler enn straff for å minimere skade fra rus.

Denne posisjonen er siden blitt styrket med en ny kunnskapsoppsummering som inkluderer 114 forskningsartikler. Den konkluderer med at man som oftest ikke ser sammenheng mellom straff og bruk.

Regjeringen presenterte i februar sitt forslag til rusreform. Her står helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sammen med leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen (t.v.) og leder i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Kenneth Arctander Johansen. Foto: Heiko Junge/NTB

Vanskeligere å søke hjelp

I motsetning til FHI forholdt vi oss til det rettsstatlige prinsippet om at straff må begrunnes. Straff er ikke et helserettet forebyggingstiltak som vi kan bruke for sikkerhets skyld.

I sin «oppklaring» hevder FHI videre at Rusreformutvalget påstod at avkriminalisering ville redusere overdosetallene. Dette stemmer heller ikke. Men vi fant det plausibelt at straff har stigmatisert mennesker, gjort det vanskeligere å søke hjelp og ført til høyere risiko for enkelte.

For eksempel har advokat John Christian Elden vist til eksempler der brukere som har ringt 113, har opplevd å bli straffet for bruk fordi politiet har kommet i tillegg til helsepersonell.

Det er problematisk at FHIs mest synlige rusforskere gir misvisende og feilaktige fremstillinger av utvalgets premisser, vurderinger og forslag.

Det er betenkelig når også oppklaringen svikter og feilfremstillingene i praksis gjør at FHI fremstår som en politisk alliert for motstanderne av reformen.

Les også

FHIs debattinnlegg: Folkehelseinstituttet er ikke for eller imot rusreformen. Her er en klargjøring.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rus
  2. Narkotikapolitikk
  3. Narkotika