Derfor fortjener president Trump fredsprisen

  • Christian Tybring-Gjedde
USAs president Donald Trump er nominert til Nobels fredspris.

Hvorvidt man misliker Trumps personlighet, er irrelevant i denne sammenhengen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Onsdag 9. september åpnet FOX News sin nyhetssending med å fortelle at jeg hadde nominert president Donald Trump til Nobels fredspris. Nyheten spredte seg raskt til store deler av verden. Bakgrunnen for at jeg valgte å henvende meg direkte til den amerikanske nyhetskanalen, var at jeg av erfaring vet at norske medier ville ha vinklet en slik nyhet i sitt eget bilde og da med alle etablerte fordommer mot den amerikanske presidenten.

Norske medier ønsker ikke kun å formidle nyheter, de ønsker å ha regien. Dette fikk jeg etter hvert bekreftet da absolutt alle henvendelser fra norske medier uteble. Det var for så vidt en befrielse, men det fremsto uansett som om de ble kollektivt fornærmet.

Medienes forakt

Alle har nå fått innprentet at Donald Trump er en brautende narsissist. Han er tyrannisk, vulgær og en notorisk løgner. At mannen attpåtil er rik, bidrar ytterligere til medienes forakt.

Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde

Mange amerikanere er imidlertid uenige og mener han gjør en god jobb. Ikke siden Eisenhower har en president vært like populær i eget parti. Trumps popularitet viser seg også å være svært stabil. Jeg vil derfor påstå at journalister flest ikke forstår USAs kompleksitet eller de dypereliggende årsakene for Trumps popularitet.

Det er liten tvil om at Trump ofte fremstår både ubehøvlet og arrogant. Min nominasjon av Donald Trump til Nobels fredspris for 2021 skyldes ikke hans eleganse, sjarm eller inkluderende stil.

Les også

Christian Tybring-Gjedde har nominert Trump til Nobels fredspris

Min nominasjon er basert på oppnådde resultater for internasjonal fred, forsoning og tilbaketrekking av militære styrker. Det er disse kriteriene som Alfred Nobel satte som premisser i sitt testamente for tildeling av fredsprisen.

Kanskje er det nettopp Donald Trumps udiplomatiske fremferd som gjør at hans samtaler fører til mer enn ord. At han i motsetning til erfarne politikere og diplomater, oppnår resultater.

Fredsavtale mellom Israel og FAE

Jeg har valgt å nominere president Trump til Nobels fredspris for hans rolle i å få på plass en fredsavtale mellom Israel og De forente arabiske emirater (FAE). Avtalen blir referert til som Abraham-avtalen. Et navn som symboliserer religiøs forsoning.

Avtalen har særlig stor betydning fordi andre land etter hvert kan slutte seg til den. En fredsavtale med Bahrain er allerede varslet. Avtaler med Oman, Sudan og Saudi-Arabia nevnes også.

Dette vil skape en ny dynamikk i et område med krig og konflikt, der utslettelsen av den jødiske staten Israel har vært et uttalt mål helt siden Israel ble opprettet i 1948.

Donald Trump annonserte i august at Emiratene har gått med på å etablere diplomatiske bånd til Israel som ledd i en avtale der Israel dropper planene om å annektere deler av Vestbredden.

Snevert og fastlåst syn

Man skulle derfor tro at en slik banebrytende avtale ville blitt møtt med begeistring i den selverklærte fredsnasjonen Norge. Gjennombruddet har imidlertid fått en skeptisk og nedtonet omtale, både blant politikere og i mediene. «Sviket» denne avtalen utgjør mot palestinerne, trekkes gjerne frem. Men det er et snevert og fastlåst syn på konfliktlinjene i Midtøsten.

Det er ikke slik at enhver fredsavtale i Midtøsten må inkludere palestinerne. Snarere tvert imot. Det palestinske lederskapet har uansett klart å sette seg selv fullstendig på sidelinjen.

Fredsavtalen mellom Israel og FAE viser at verden går videre selv om palestinerne har satt seg fast i skyttergraven. Det er liten tvil om at fredsavtalen mellom Israel og FAE er minst like banebrytende som tidligere inngåtte avtaler i Midtøsten.

Både Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1979 og Oslo-avtalen fra 1993, som i ettertid nok har vist seg å være feilslått, ledet som kjent til flere Nobelpriser.

Åpnet døren til Nord-Korea

Man kan også fremheve andre initiativ som president Trump har tatt for å forsøke å skape fred og forsoning.

I 2018 møtte han, som den første vestlige leder, Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Selv om besøket ikke tilfredsstilte ambisjonen om kjernefysisk nedrusting, er det liten tvil om at Trumps uortodokse initiativ bidro til å åpne dører. Det er jo verdt å minne om at tidligere president i Sør-Korea, Kim Dae-jung, ble tildelt Nobels fredspris i 2000 for sin «solskinnspolitikk» som hadde som mål å gjenforene Nord- og Sør-Korea.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un og president Donald Trump møttes i Singapore i 2018.

Trump har også engasjert seg i andre konflikter som har vist seg nesten uoverkommelige, slik som Kashmir-konflikten mellom India og Pakistan og fredsavtalen mellom Kosovo og Serbia.

Styrker ut av Midtøsten

Donald Trump har videre trukket amerikanske styrker ut av Midtøsten, noe som tilfredsstiller Nobels kriterium om «afskaffande eller minskning af stående armeer». Trump er faktisk den første amerikanske presidenten siden Jimmy Carter som ikke har involvert amerikanske styrker i større militære operasjoner. Nobelprisvinner Obama huskes som den som beordret rekordmange droneangrep, og for å ha bombet Libya med et sørgelig resultat.

Tidligere mottagere av Nobels fredspris har i ulik grad oppfylt de tre kriteriene i Alfred Nobels testamente. Sjarm og talegaver kan nok også ha bidratt. Donald Trumps resultater for fred og forsoning tilfredsstiller imidlertid alle tre. Hvorvidt man misliker Trumps personlighet, er irrelevant i denne sammenhengen. Donald Trump er derfor en verdig mottager av Nobels fredspris.