Debatt

Superliga-vekkeren

  • Arnstein Friling
    Arnstein Friling
    Sportskommentator, Viaplay

Storklubbenes eiere feilberegnet reaksjonene fra supporterne, skriver Arnstein Friling. Foto: Matt Dunham/AP/NTB

Det at fotballsupporterne ble hørt nå, kan gi tro på at de kan endre mer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er saken: Europeiske storklubber er blitt presset til å trekke seg fra den planlagte superligaen.


Planene om en superliga for de største, beste og rikeste klubbene, «og Tottenham», som en komiker sa, ser ut til å ha falt i grus etter rekordkort levetid.

Romantiske drømmer, ærefull historie og drømmen om oppgang etter et fall er ofte viktige ting når en fotballsupporters lidenskap skal forklares. Dette er verdier som ikke måles i penger. Disse verdiene finnes fortsatt. I den moderne toppfotballen eksisterer de iallfall delvis.

Men de siste 20–30 årene har romantikk og historie måttet dele plass med beinhard kapitalisme. Med sjeiker, menneskerettsbrytende regimer, oligarker og styrtrike investor-baroner som bruker fotballen som middel for sine generelt mindre ærefulle hensikter.

Kan og vil betale

TV-dekningen er global. Det finnes 4,5 milliarder asiater, 8 milliarder ikke-europeere, og de liker europeisk toppfotball. De kan og vil betale for å få se den.
Det er her de store inntektene ligger.

Den lidenskapelige, romantiske supporteren som dyrker fotballens «ekte verdier», har samtidig forbannet klubbledelsen sin fordi de ikke bruker mer penger og kjøper flere dyre spillere. De forbanner fattige eiere som selger storspilleren. Den kognitive dissonansen for en fotballsupporter har vært stor.

De 10–15 rikeste storlagene, med spillerstaller som internasjonale 25-manns All Star-lag, skaper fantastisk underholdning år etter år. Derfor har vi danset videre rundt gullkalven, til tross for at noen særinger i årevis har mast om at «fotballen er ødelagt».

Forskjellene øker og øker

Med grovt økende inntektsforskjeller, også grunnet milliardinntektene fra UEFAs Champions League-turnering, er det reelt sett betydelig mye mindre romanse igjen i de store ligaene. De rikeste vinner hver gang. De fattige må selge sine unge stjerner.

For de rikeste klubbene er Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) og Det europeiske fotballforbundet (Uefa) bare irriterende snyltere. Slik de ser det, bidrar disse organisasjonene med null, men tar stor andel av inntektene for å organisere Champions League. Og de krever også å kunne bruke klubbenes enormt dyrebare kapital, spillerne, gratis i lange perioder for landskamper. Dersom spillerne blir skadet mens de er med landslagene, går det mest utover klubbene.

Storklubbene tenker: Siden 95 prosent ønsker å se oss spille, hvorfor skal ikke vi da ha 95 prosent av inntektene? Hvorfor skal ikke vi være sikret plass i en superliga ved å fjerne risikoen for nedrykk?

De vil dra stigen opp etter seg.

Det er her vi står nå.

Mange supportere var møtt frem utenfor Chelseas stadion for å protestere tirsdag kveld. Klubbdirektør Peter Cech (t.h.) forsøker å roe ned gemyttene. Foto: Matt Dunham/AP/NTB

De fleste vil synes mye er feil ved dagens fotball. Rovdrift på spillerne, korrupte organisasjoner som klarer å gi VM til Qatar. Enorme klasseforskjeller og superlag med 25–30 verdensklassespillere i stallen, så mange at verdensstjerner ofte aldri får spille, mens hundrevis av klubber blakker seg ved fåfengt å prøve å konkurrere.

Likevel ble protestene mot en ny superliga, styrt av storklubbene selv, så massive at det fikk Uefa til å se ut som rettferdighetens beskytter. Det er godt gjort!

Superligaens regissører ville tilfredsstille et moderne, globalt TV-publikum. Ikke supporteren som går på kamp. Det er TV-seeren i Shanghai, Dhaka, Mumbai, Lagos, Los Angeles og Lima de skal nå. De som vil se stjernene. Ikke Burnley eller Getafe. De vil se Messi, ikke Ben Mee.

Og de ville ha inntektene selv. Slik at de kan fortsette å bruke astronomiske penger på kjøp av spillere og lønninger til 30 mann. For et par-tre månedslønner til Aaron Ramsey, middels midtbanespiller i Juventus, kan man drifte hele Stabæks eliteserielag et helt år. Slik er det.

I en fotballromantisk fantasiverden kan Stabæk møte nettopp Juventus i en kamp om titler og penger. På totalt ulike premisser. Alt dette er en del av systemet alle fotballelskere blir rasende over at noen vil tukle med.

Tvinger frem endringer

Uefa er blitt presset fra skanse til skanse av storklubbene før. Såpass at allerede fra 2024 vil vi få et Champions League som ligner faretruende på det som superligaen ville ha: flere kamper, seriespill, nærmest garanterte plasser.

Superliga-lagene sa de ville fortsette å spille i hjemlig liga. Hjemlig liga i helgene, superligaen i midtuken. Men man ante jo at de vil stille strenge krav: Intet frislipp til landslag for sine spillere. Sterkt redusert antall hjemlige ligakamper.

Dette kan, paradoksalt nok, være muligheten til positiv endring.

Som argumenter for sin superliga sa de: «Vi kan lettere lage kollektive lønnstak, vi vil fordele litt inntekter nedover. Dette vil være godt for resten av fotballverdenen, som nå kan konkurrere på sunnere betingelser.»

Men de feilet grovt, feilberegnet den massive motbøren. De feilberegnet skepsisen til å tukle med fotballens pyramide, opprykk og nedrykk og prestasjonskvalifiserte plasser. De feilberegnet reaksjonene fra supporterne og meningsbærerne i de europeiske fotballandene.

En mulighet

Kan superliga-saken være muligheten til å få noen av fotballens moderne troll til å sprekke i solen?

Ja. Uefa har egentlig dårlige kort på hånden. De er bare papirflyttere. De eier ingenting. Supporterne har noe bedre kort på hånden.

Dette kan, paradoksalt nok, være muligheten til positiv endring. Det at supporterne ble hørt nå, kan bane vei til tro på at de kan endre mer: et jevnere startfelt i alle ligaer, fornuftige billettpriser, fornuftig behandling av spillerne. Man kunne starte der.

Les også

  1. Fire tapere og fire vinnere i superliga-bråket

  2. Kommentar: De trodde de kunne gjøre som de ville. Men grensen gikk her.

Les mer om

  1. Fotball
  2. UEFA