Debatt

USAs politikk har invitert Kina inn i Midtøsten

  • Fridtjof Lyse Falk
    Fridtjof Lyse Falk
    Tidligere redaktør for Harvard Journal of Middle Eastern Politics and Policy. Master i Midtøsten-studier fra Harvard
USAs president Joe Biden (bildet) har flere grunner enn atomdiplomati til å komme til en avtale med Iran. Å gjøre kontroversielle Iran-sanksjoner mindre altomfattende vil kunne ta brodden fra den europeisk-kinesiske kritikken mot amerikansk dollarmisbruk, skriver innleggsforfatteren.

Sanksjoner har gitt Iran all grunn til å gi opp handel med Vesten og se østover.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Atomavtale eller ei: En konsekvens av USAs sanksjoner mot Iran er at Kina har sikret seg en nøkkelpartner i Midtøsten.

Utviklingen gir geopolitiske ringvirkninger for forholdet mellom USA, Kina og EU.

Har gitt Iran grunn til å se østover

Mens europeerne går mellom med lapper, forhandler Iran og USA nå indirekte om å gjenopplive atomavtalen.

Teheran er indignert over at USA under Trump brøt avtalen og tok livet av Irans mest populære mann, general Qasem Soleimani. Iran forble en del av avtalen i ett år, i håp om at europeerne skulle redde den, før Teheran svarte med også å bryte atomavtalen.

Sørgende deltar i en begravelsesseremoni for den iranske generalen Qasem Soleimani i Kerman, Iran, i januar 2020.

Veien til forsoning er full av hindre all den tid det er mange politiske krefter som tjener på at fiendeforholdet lever videre, både i USA, Iran, og blant deres respektive allierte i Midtøsten.

Men selv om atomavtalen skulle bli gjenopplivet og noen av sanksjonene droppes, har USAs økonomiske krig mot Iran allerede fått geopolitiske følger i stormaktsspillet mellom Washington, D.C. og Beijing.

Sanksjoner har gitt Iran all grunn til å gi opp handel med Vesten og se østover. I Kina har den islamske republikken funnet en samarbeidspartner som er villig til å manøvrere rundt amerikanske sanksjoner.

Kinas inntog i Midtøsten

Kina og Irans lange romanse ble formalisert 27. mars, da de to undertegnet en sikkerhets- og økonomiavtale som strekker seg over 25 år. I en overenskomst som gir gevinster for begge land, skal Kina skal investere 400 milliarder dollar i Iran.

Kinas økonomi sluker olje, og landet sikrer seg med avtalen rabattert olje fra en av verdens største produsenter i to tiår. For Iran, som sitter bak sanksjonsteppet, er Kina en sårt tiltrengt økonomisk partner og alliert.

I storpolitisk kontekst representerer investeringsavtalen Kinas virkelige inntog i Midtøsten.

Betyr dette at Kina kommer til å involvere seg i Midtøstens konflikter? Neppe, om landet kan unngå det.

Der USA og Russland legger ut store summer for å støtte opp om sine allierte i Midtøstens konflikter, vil Kina kunne tjene gode penger på sin allianse med Iran. Foruten å være en leverandør av billig olje til Kina, kan et fremtidig Iran fri for sanksjoner bli en viktig handelsaktør.

Les også

Iran ville skremme seg til en god avtale. Så ble de igjen rammet der det gjør mest vondt.

Dollarens rolle

Vel så viktig for USA er det at Kinas omfavnelse av Iran er en innvending mot fordelene dagens finanssystem gir amerikanerne.

Den amerikanske dollarens dominans i internasjonal handel gjør at USA nyter stor makt, og kan fryse hele land ut av det globale finanssystemet. Det er denne makten amerikanerne har utnyttet i sin tilnærming til Iran.

Selv om USAs sanksjoner er unilaterale, gjelder de i praksis for hele verden. Selskaper som ønsker å drive handel med Iran, risikerer å bli straffeforfulgt for sanksjonsbrudd. Da har det for de fleste vært en enklere avgjørelse bare å unngå handel med Iran.

I 2019 skrev Harvard-professor Jeffrey Frankel om utsiktene til at dollarens rolle på lengre sikt kunne bli svekket. Frankel advarte om at unilaterale amerikanske sanksjoner mot Iran ville føre til at Kina eller EU kunne sette opp alternative mekanismer for handel med Iran. Det skjer nå.

Svekkelse av USAs makt

EU, med Norge på laget, har demonstrert sin misnøye med det europeerne ser på som amerikansk maktmisbruk.

Unionen satte i 2019 opp en handelskanal med Iran som omgikk dollaren. Den har fungert dårlig.

En svekkelse av dollarens kongestatus i verdens finanssystem vil bety en svekkelse av USAs makt

Men Kina bygger på denne utbredte skepsisen til Washingtons overivrige sanksjonspraksis når landet nå gjennom 25-årsavtalen med pomp og prakt peker nese til amerikanerne ved å sette opp egne mekanismer for handel med Iran som omgår dollardominansen.

Dermed har Biden flere grunner enn atomdiplomati til å komme til en avtale med Iran. Å gjøre kontroversielle Iran-sanksjoner mindre altomfattende vil kunne ta brodden fra den europeisk-kinesiske kritikken mot amerikansk dollarmisbruk.

En svekkelse av dollarens kongestatus i verdens finanssystem vil bety en svekkelse av USAs makt.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.