Debatt

Kort sagt, onsdag 24. februar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Kolikk. Teknologi. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kolikk er et mysterium

Hans Christofer Børresen hevder at kolikk hos barn som dier, kan kureres hvis mor unngår kumelkprodukter (Aftenposten 19. februar). Dette er det vanligste rådet mødre har fått de siste 30 årene, men dessverre hjelper det sjelden.

Nina Misvær har rett når hun sier at vi ikke vet årsaken(e) og heller ikke hvordan vi kan forebygge kolikk (Aftenposten 11. februar). Det er viktig å presisere at kolikk ikke har sammenheng med mors psykiske helse i svangerskapet eller i forkant av at barnet får gråtemønsteret. Imidlertid kan foreldrenes fortvilelse og følelse av utilstrekkelighet føre til at de ubevisst håndterer barnet på en måte som bidrar til å hindre bedring, for eksempel gjennom anspenthet i kroppen. Det er nok grunnen til at en rekke råd som foreldrene stoler på, kan føre til bedring ved at de slapper mer av.

Det var nok også forklaringen da tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen fortalte at Snåsamannen kurerte hans barn over telefon (VG, 2009).

På 1990-tallet opplevde jeg en fantastisk effekt da jeg ga kolikkbarn noen mystiske dråper på en helt bestemt måte (Arch Dis Child, 1997). Dråpene var konsentrert sukkervann. Etter at innholdet ble kjent, har de fortsatt effekt hos noen, men ikke på langt nær den samme som da de var omsluttet av mystikk. Dette viser at det beste vi kan tilby, er trygghet ved å vise at barnet ikke er sykt, at det ikke er foreldrenes skyld og gjennom råd som tilpasses den enkelte familie.

Trond Markestad, barnelege, professor emeritus


Litt gretten lesing av journalist?

Under overskriften «Monoton oppramsing fra riking» har journalist Per Kristian Bjørkeng en overraskende negativ anmeldelse av Bill Gates’ nye bok Hvordan unngå miljøkatastrofe.

At Gates er en riking, kan vi fort bli enige om. Men han er en riking som har forstått miljøkatastrofen som truer oss.

Han analyserer situasjonen og presenterer de teknologiske utfordringene vi står overfor. Det nye med denne boken er at den peker på hva som kan og må gjøres for å unngå katastrofen.

Bjørkeng fremhever Gates’ angivelige dobbeltmoral. Det skygger for analysene, argumentene og forslagene, som Bjørkeng knapt går inn på. Gates forteller åpent om sitt karbonavtrykk, men også om hva han gjør for å redusere det.

I motsetning til hva man kan få inntrykk av hos Bjørkeng, er ikke dette en bok som hevder at det er vi, enkeltindividene, som skal løse problemene.

Boken handler om hva som kreves av forskning, teknologiutvikling og nasjonalt og internasjonalt politisk arbeid. Med sine enorme ressurser har Gates tilgang til all verdens ekspertise på klima, økonomi og politikk. Det har gitt boken et solid vitenskapelig fundament, samtidig som den er lettlest og skulle være lett tilgjengelig for folk flest.

Vi har ikke lest noen andre bøker som denne, hvor analysene av situasjonen følges av konkrete anvisninger til tiltak.

Gates er en teknologioptimist som hverken nevner forbrukersamfunnet eller kapitalismens krav til evig vekst. Det er etter vårt syn en stor svakhet. Men det er kanskje slik at hvis ikke teknologien kan hjelpe oss, er vi ille ute. Kapitalismen får vi neppe tidsnok gjort mye med.

Anne og Håkon Lasse Leira, Trondheim


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt