Hjelp oss, vi vet ikke hvor store forskjellene egentlig er!
Ulikheten har økt jevnt og trutt i 30 år, men det er ingen tvil om at koronakrisen har gjort den både dypere og synligere.
I Aftenposten 6. april kunne vi lese om at norske velgere nå i større grad går til venstresiden, og at det henger sammen med at «sosiale forskjeller i samfunnet» er blitt viktigste sak i forkant av stortingsvalget 2021.
Forskning og erfaring er entydig: Små forskjeller skaper gode samfunn. Derfor er det alvorlig at forskjellene i Norge øker dramatisk. Det er også positivt at norske velgere ser dette og sier at det er avgjørende for hva de vil stemme ved neste valg.
Koronakrisen
Ifølge tallknuser og førsteamanuensis i statsvitenskap Jørgen Bølstad, «Norges svar på Nate Silver», så er sjansen for at de blå partiene mister flertallet på Stortinget, nå hele 95,1 prosent. Det kan selvfølgelig være flere årsaker til dette.
Mange er ganske enkelt klare for et skifte etter åtte lange år med Erna Solberg. Men det er interessant å se en så tydelig velgerbevegelse, samtidig som bekymringen for større forskjeller øker.
I den store velgerundersøkelsen gjennomført av SSB og Institutt for samfunnsforskning skåret «sosial utjevning» lavt i valgene i både 2013 og 2017. Det er ikke samme spørsmål som «sosiale forskjeller», men man kan nok anta at det treffer noe av den samme stemningen.
Velgerne merker at forskjellene øker i samfunnet og ønsker en forandring. Ulikheten har økt jevnt og trutt i 30 år, men det er ingen tvil om at koronakrisen har gjort den både dypere og synligere.
Motsatt retning
I en undersøkelse vi i Tankesmien Agenda har gjort i samarbeid med YouGov, oppgir hele 85 prosent at det er viktig å «motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik».
Samtidig som et overveldende flertall vil ha mindre forskjeller, har altså politikken og samfunnsutviklingen gått i motsatt retning. Hva kan det henge sammen med? Ett mulig svar er at vi rett og slett ikke er klare over hvor store forskjellene er. Da vi ba folk gi et anslag på hvordan formuen i Norge er fordelt, svarte hele syv av ti feil. De trodde vi var likere enn vi er.
Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA.
Et vippepunkt?
Den samme undersøkelsen viste at når folk vet hvor store forskjellene er, da øker også viljen til å støtte mer omfordelende politikk. Mer korrekt svar om formuesfordeling henger sammen med økt vilje til å gjøre noe med det ganske moderate skattenivået som jeg tidligere har skrevet om i denne avisen.
Kanskje har vi nådd et vippepunkt? Vi ser en økende trend med mer aktiv omfordelende politikk i hele den vestlige verden, senest med president Bidens krisepakker i USA. Den innebærer et paradigmeskifte for et Amerika i mer rettferdig retning, hvor pengene i større grad fordeles til folk flest.
Stadig flere er bekymret over at forskjellene øker. Hvis flere hadde vært klar over hvor store forskjellene egentlig er, ville sannsynligvis velgerbevegelsen fra høyre- til venstresiden vært enda større her i Norge.
