Debatt

Hvis partiene var et måltid – gjett hvilket som er pandastek med gåselever? | Tegnehanne

  • Hanne Sigbjørnsen
    Hanne Sigbjørnsen
    Tegnehanne

Mitt første stortingsvalg stemte jeg Fremskrittspartiet. Av pubertale grunner var jeg ute av stand til å se andre behov enn mine egne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg sliter med beslutninger. Ligger det en meny foran meg, så vurderer jeg den som om valget skulle påvirke hele livet mitt. Jeg er i det hele tatt veldig redd for å ta feil valg.

Så du kan jo bare tenke deg hvor stress dette stortingsvalget er. Jeg kan ikke utsette det lenger enn til 11. september, og alle jeg spør og som jeg stoler på, er like i villrede som meg.

Jeg har heller ingen fast tilknytning til et parti og har stemt forskjellig ved hvert eneste valg siden jeg fikk stemmerett.

Mitt første stortingsvalg, i 2009, stemte jeg Fremskrittspartiet. Folk tror jeg tuller når jeg sier det, men jeg var av pubertale grunner ute av stand til å se andres behov enn mine egne fra leveår 14 til 19.

Andre stortingsvalg, i 2013, stemte jeg Arbeiderpartiet. Jeg husker ikke sakene de gikk til valg på, men jeg var tydeligvis enig i noe.

Men dette valget vil jeg behandle som det det er: Ganske utslagsgivende. Ikke for meg, men for dem som flykter fra krig, og for dem som skal leve her etter oss, og for de av oss som har minst og mest penger.

Så jeg har gjort research. Jeg har sett debatter, lest partiprogrammer og konkretisert hvilket samfunn jeg ønsker å leve i.

Det jeg til slutt er kommet frem til, er at ingen kjernesaker kan måle seg med miljøpolitikk. Faktisk blir jeg bare mer og mer bekymret jo mer jeg leser om klimakrisen. Jeg får nesten lyst til å fornekte den selv.

Så selv om jeg er enig med flere partier, så sitter jeg igjen med en sterk følelse av at vi trenger Miljøpartiet De Grønne på Stortinget.

Dette er noen av grunnene:

De garanterer at de ikke vil samarbeide med Frp i regjering.

Det er bra, fordi hvis Frp var et måltid, så ville det vært en pandastek på en seng av den mest uetisk fremstilte gåseleveren du kan finne, servert av en ekstremt underbetalt servitør i midlertidig stilling, som tilfeldigvis også er en ihuga rasist.

MDG derimot, ville vært en sånn kjernesunn salat som du ikke egentlig har lyst på, men som legen forordner, siden du har både diabetes, langtkommen hjertesykdom og leversvikt.

I denne analogien føler jeg at Arbeiderpartiet og Høyre ville vært sånne salater som du lurer deg selv til å tenke er sunne, men egentlig er det bare pasta, dressing og bacon.

En annen grunn til at jeg tror det blir MDG i år, er at de blant annet vil satse på sykkelveier i byene og kollektivt på bygda. Som en person som tilbringer tid både i Oslo og på Kverneland, hjemme hos foreldrene, så kjenner jeg behovet for begge deler.

Men mest av alt fordi jeg vil at de skal ta denne rollen:

Jeg tror det er det vi trenger nå er en salat. Da må jeg velge det.

På Twitter: @tegnehanne

  • Få med deg flere tegneserier og debattinnlegg - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Tegnehanne
  2. Stortingsvalg
  3. Tegnehanne
  4. Tegneserie