Debatt

Støre snakker sant | Ratna Elisabet Kamsvåg

  • Ratna Elisabet Kamsvåg
    Retoriker

Jonas Gahr Støre har rett i at Erna Solberg har bidratt til å gi Sylvi Listhaugs språkføring ekstra svingkraft , skriver Ratna Elisabet Kamsvåg.

Forvrengning av en betimelig påpekning fra motkandidaten er ikke en statsminister verdig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Trenden i tiden viser at det nå er populært med faktasjekker. Resultatene som presenteres bekrefter også behovet for at politikerne ettergås.

Det er imidlertid ikke alt arbeidsmodellene faktasjekkerne bruker, kan si noe om; politiske utspill trenger retorikkfaglig tilsyn i tillegg.

Ordbruk får konsekvenser

Den siste tiden har Jonas Gahr Støre flere ganger gjentatt at Norge er blitt et kaldere samfunn under Erna Solbergs ledelse. Det er først og fremst Sylvi Listhaugs språkføring og fremferd han sikter til.

Statsministeren selv har også innrømmet at hun mener Listhaug har ordlagt seg på ukloke måter og tilføyd at vi ikke skal snakke slik om hverandre i norsk politisk ordskifte.

Implisitt i Solbergs oppfordring til innvandrings- og integreringsministeren om å passe seg, ligger også en erkjennelse av at ordene man bruker er av betydning for dem som hører dem.

Enda verre

Partilederne Solberg og Støre synes dermed enige om at ord i bruk har konsekvenser. Derfor avslører Erna Solbergs kommunikasjon en logisk brist når hun senere vrir seg unna ansvaret for det som blir sagt fra et regjeringsmedlem.

Enda verre gjorde hun det for seg selv da hun i tirsdagens statsministerduell i NRK sa at «Det Jonas har gjort nå, er å stemple den norske befolkningen som at de fører til et kaldere, til et mer hatsk samfunn.» En slik forvrengning av en betimelig påpekning fra sin motkandidat er ikke en statsminister verdig.

Autoritativ legitimitet

Dersom man er enig i at Listhaugs måte å omtale medmennesker på kan bidra til følelsesmessig splittelse oss imellom, vil man også være enig i at Erna Solberg har en del av ansvaret.

Det er selvsagt ikke fordi statsministeren på noen måte har instruert Listhaug til å si det hun gjør, enn si sagt seg enig i hennes utspill, men som regjeringssjef er det Erna Solberg som gir Sylvi Listhaugs ordbruk kraften av det vi kaller autoritativ legitimitet.

Det betyr at innvandrings- og integreringsministerens valg av ord kommer med en spesiell tyngde og oppfatning av gyldighet. Dette er en forståelse som deles bredt i forskningsfeltet.

Nesten ingen retorikkforskere, om noen, vil avvise at måten representanter for det offisielle Norge ordlegger seg på har større påvirkning sammenlignet med språkføringen til resten av oss. Det heter seg nemlig at ord er ord i bruk. Det vil si at ordenes betydning og verdi forandrer seg hele tiden. Blant annet ut fra hvem som bruker dem.

Støre består faktasjekken

Sylvi Listhaug kan sitt om strategisk kommunikasjon, men språkviter, det er hun ikke. Det er for så vidt ikke Jonas Gahr Støre heller, men han snakker likevel sant når han sier at ordene vi velger å bruke er av betydning for måten vi etterpå tenker og føler på.

Han har også rett i at Erna Solberg har bidratt til å gi Sylvi Listhaugs språkføring ekstra svingkraft.

Ratna Elisabet Kamsvåg har en mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Nå er hun doktorgradsstudent tilknyttet Senter for studier av politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og er høyskolelektor II ved Handelshøyskolen BI.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Politikk
  2. Erna Solberg
  3. Sylvi Listhaug
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Stortingsvalg 2017
  6. Retorikk