Sorry, Etterstad, du er nok ingen drabantby, men du er OK likevel | Ivar Sekne

  • Ivar Sekne
Selv ikke en ballonglanding gjør Etterstad til en drabantby.

Etterstad mangler det meste som skal til for å kunne kalles en drabantby.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Leif Gjerland er i overkant kreativ når han påstår at Etterstad er en drabantbyog dermed Norges første. Det skal han ha, luringen. Men ingen kan ta fra Lambertseter dens ubestridte posisjon som Norges første drabantby. Ingen!

La oss kjøle ned argumentasjonen til den uoppslitelige byhistorieformidler Leif Gjerland, som gjør en kjempeinnsats med å fortelle Oslohistorier gjennom kåserier, bøker og artikler. Ja, han bør være et forbilde for mange. Men nå er han blitt litt vel forelsket i sin egen oppdagelse av Etterstad som ble bygd ut rett etter krigen, noen år før Lambertseter, og omtalt i boken hans Oslos elleve byer .

Ivar Sekne, lokalhistoriker og forfatter

Hva er spesielt med Etterstad?Området ligger tett ved den gamle kommunegrensen og ble skilt ut fra Aker og innlemmet i Oslo i 1946, to år før den store kommunesammenslåingen. Tyskerbrakkene ble revet, og Etterstad Nord ble planlagt og bygd ut med frittstående blokker som tilsammen hadde 1082 leiligheter fordelt på syv borettslagi. Alt i regi av OBOS og Oslo kommune.

I 1949 sto Etterstad Nord ferdig som et rendyrket boligstrøk med moderne blokker med lys og luft. Det nye boligfeltet ble anlagt ganske nær Etterstad I, det gamle ”Etterstadslottet” fra 1931, OBOS’ første boligbygg, som igjen ligger ganske nær Vålerenga. Senere, i 1972, kom Etterstadsletta borettslag med 13 leiligheter i én blokk.

And that’s it!

Må ha Rotaryklubb

Et sentralt kriterium for en drabantby er at området skal ligge i såpass god avstand fra moderbyen at den oppleves som en selvstendig «by». Den må være helhetlig planlagt med et boligtall på minst et par tusen, ha eget senter, skole(r), kirke, arbeidsplasser, samfunnshus, Rotaryklubb og varaordfører – nei da! ikke det siste. Jeg ble bare revet litt med av en gammel Øystein Sunde-låt (for øvrig gammel Lambertsetergutt).

En drabantby må ha såpass god avstand fra moderbyen at den oppleves som en selvstendig «by»

Etterstad ble bygd ut som en del av den organiske byveksten ut fra bykjernen og har hverken kjøpesenter, lokal barneskole eller egen kirke. Heller ikke arbeidsplasser utover de helt nødvendige. Men bydelen har en videregående skole.

Keyserløkka ikke drabantby heller

Gjerland nevner Keyserløkka og spør om ikke det er en drabantby. Keyserløkka, planlagt av Frode Rinnan og hans kontor, ligger litt lenger unna den gamle bygrensen enn det Etterstad gjør og består av tre borettslag i samme arkitektoniske stil som Etterstad og Lambertseter. Men uten eget senter, skole og arbeidsplasser. Det er ingen drabantby det heller, etter min mening. Lambertseter har mer enn 4000 boliger fordelt på 14 borettslag, arbeidsplasser, kjøpesenter, kirke, skoler, kino, samfunnshus – og Rotaryklubb!