La oss få en ny ruspolitikk. Forbudslinjen har katastrofale konsekvenser | Ramm, Dyrdal og Larsen

Et åpenbart problem med kriminaliseringen, rent bortsett fra at den forhindrer helsehjelp og fører til mange overdoser, er den stigmatiserende effekten den har, skriver innleggsforfatterne.

Straffelinjen bidrar til å forsterke rusproblemene og til å lukke rusmiljøer snarere enn til å løse og åpne dem.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kjære politioverbetjent Jan Erik Bresil, Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Oslo

Et gjennomgående argument fra dem som ønsker å holde fast ved en drepende straffelinje, er paradoksalt nok at de ikke er villige til å ofre noen barn eller unge i kommende generasjoner gjennom en avkriminalisering eller regulering. Tror du virkelig at jeg, eller noen andre for den saks skyld, er villige til det? Hersketeknikken er så åpenbar at jeg vurderte å se bort fra den.

I motsetning til deg er jeg en opplyst pårørende – ikke en uvitende politibetjent. Dette er mine tanker.

Ane Ramm, pårørende

For sikkerhets skyld, i fall det norske folk skulle få inntrykk av at du representerer hele politi-Norge, har jeg denne gang fått hjelp av en erfaren politioverbetjent og en professor i kriminologi ved politihøgskolen til å gjennomgå teksten din.

Forbudslinjens skyggesider

Sammen er vi både opprørte og fortvilte over den underkommunikasjonen av forbudslinjens skyggesider og dens katastrofale konsekvenser som har pågått over år. Nå har vi imidlertid både forskning, kunnskap og erfaringer fra andre land som viser at du tar feil.

Bård Dyrdal, politioverbetjent, LEAP

Det fins andre arbeidsmåter enn straffetrussel for å kunne arbeide forebyggende. I Portugal sier politiet at det forebyggende arbeidet er blitt bedre etter avkriminaliseringen. Det oppstår en større åpenhet når ungdom slipper å være redd for straff.

Politiet i Norge vil fortsatt ha forebyggende arbeid som en sentral oppgave – kriminelle handlinger er kriminelle handlinger og uønsket atferd må korrigeres, men fordelen med en annen tilnærming er at arbeidet med utgangspunkt i helsehjelp har vist seg å ha store samfunnsmessige gevinster.

Det er grunnen til at støtten til Portugal-modellen både blant befolkningen så vel som i politiet er så stor, på samme måte som støtten til reformer er gjennomgående positiv i alle vestlige land som har gjennomført avkriminalisering og regulering. Dette lar seg ikke bortforklare.

Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen

Nedgang i overdosedødsfall

Resultatene av reformene fremgår klart og tydelige av overdosestatistikken. Portugal hadde betydelige problemer med overdosedødsfall og HIV/aids før reformen. Antall overdoser gikk vesentlig ned samtidig som man fikk kontroll over andre helseproblemer etter reformen. I dag har Portugal også langt færre sprøytebrukere enn tidligere.

Avkriminaliseringen har ført til en nedgang i cannabisbruk i Portugal. Selv i Nederland har det vært en klar nedgang i cannabisbruk blant unge de senere år. Hvordan kan du og dine meningsfeller fremdeles frykte økt bruk? Eller forsvare kravet om kriminalisering?

Når vi i tillegg ser en klar sammenheng mellom helseskader hos brukerne og antall overdoser i land som fortsatt straffer bruk, som i de skandinaviske landene og i Storbritannia, blir det helt absurd ikke å erkjenne at vi trenger en endring i dagens ruspolitikk. En avkriminalisering er imidlertid ikke ensbetydende med at samfunnet skal akseptere ukontrollert rus. Det ligger ingen motsetning her, jfr reguleringen av tobakk og alkohol.

Stigmatisering

Et annet åpenbart problem med kriminaliseringen, rent bortsett fra at den forhindrer helsehjelp og fører til mange overdoser, er den stigmatiserende effekten den har. Straffelinjen bidrar til å forsterke rusproblemene og til å lukke rusmiljøer snarere enn til å løse og åpne dem.

Straff bygger opp om en fordømmende linje. Manglende helsehjelp og kriminalisering gjør den rusmiddelavhengige sykere. Hughes og Stevens viser dette i What Can We Learn From The Portuguese Decriminalization of Illicit Drugs og Nutt gjør det same i Drugs without the hot air. Hvor er din dokumentasjon for dine påstander, Bresil?

Det fins også langt bedre arbeidsmetoder for å avdekke kriminalitet og overgrep enn det straffelinjen gir. Det er en grunn til at vi sluttet med å forsøke å banke vettet i de unge. Det er også vanskelig å dokumentere at straff har noen preventiv effekt. Da står vi igjen med anekdoter. Vi stiller oss derfor tvilende til at et rulleblad som viser bruk, gir unge mennesker et godt utgangspunkt i livet.

Sirkelargumentasjon

I høst reiste politiet rundt med en informasjonskampanje i videregående skole som het «Si nei til ulovlige rusmidler». Av det kampanjematerialet vi har hatt tilgang til, er politiets budskap til de unge at det aller farligste med rusbruk er at de bryter loven.

Det fins langt bedre argumenter enn denne sirkelargumentasjonen om at du må holde deg unna rusen fordi rusmidlene er ulovlige, og at rusmidlene må være ulovlige for at du skal holde deg unna dem. Vi trenger heller ikke en straffelinje for å kunne skille mellom de forskjellige typer av stoff.

Et annet sirkelargument Bresil bruker, er at vi trenger et forbud mot narkotika for å kunne avdekke annen kriminalitet. Saken er den at hovedårsaken til kriminaliteten skyldes at rusmidlene er ulovlige.

Demonisering

Demoniseringen av alle ulovlige rusmidler og behandlingen av dem som om de var like, er vanskelig å opprettholde dersom man vil bli tatt på alvor i dagens informasjonssamfunn. De ulovlige rusmidlene er svært ulike, og må derfor håndteres på forskjellige måter. Få av dem er så farlige som alkoholen eller like avhengighetsskapende som tobakk.

Etter selvdrap, er overdosedødsfall hyppigste dødsårsak blant ungdom og unge voksne i Norge. Det dør flere mennesker av overdoser enn i trafikken. Det burde være god nok dokumentasjon, for å kunne si at det vi gjør i dag og har gjort i snart 50 år fungerer dårlig. La oss få en ny ruspolitikk der skadene på brukerne og samfunnet begrenses mest mulig.

Interessert i å lese mer om narkotikapolitikk og legalisering? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.