Debatt

Kulturlivet har det bedre når politikerne ikke definerer kunstens mål og mening | Linda Hofstad Helleland

  • Linda Hofstad Helleland
    kulturminister (H)

Vi prioriterer en sterk offentlig finansiering av norsk kunst og kultur fordi vi trenger kulturen for å leve meningsfylte liv, skriver kulturministeren. Bildet viser musikerstreiken i 2006. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Høyres utgangspunkt er at kulturlivet har det bedre når politikerne ikke definerer kunstens mål og mening.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kulturredaktør Sarah Sørheim er ikke helt enig med seg selv i sin kommentar om kulturbudsjettet for 2018.

Aftenpostens kulturredaktør etterlyser på den ene siden en kulturminister som definerer hva vi skal leve for. Og i samme kommentar roser hun Regjeringen for å ha økt avstand mellom besluttende myndigheter og kulturfeltet. Dette er to motstridende synspunkter. Høyres utgangspunkt er at kulturlivet har det bedre når politikerne ikke definerer kunstens mål og mening. Det bør ikke overraske noen at en kulturminister fra Høyre ønsker en kulturpolitikk med mindre statlig styring, mer tillit til kulturaktørene og muligheter til flere kunstnere å nå et større publikum.

  • Kulturminister Linda Hofstad Helleland om statsbudsjettet: - Vi er privilegerte

Det er avgjørende med en solid offentlig finansiering av kunst og kultur. Norge er et lite land og språkområde. Vi skal ta godt vare på våre kulturelle skatter og samtidig legge grunnlaget for nyskapende kunstproduksjon. Da trenger vi en solid offentlig finansiering.

Dette mener Regjeringen, selv om vi ikke skriver eller sier det hele tiden. Her er det handling som teller, kulturbudsjettene har økt i hele vår regjeringsperiode slik at også den smale kunsten som ikke har like stor økonomisk bærekraft har gode vilkår.

Sørheim etterlyser samtidig nye tanker fremfor nye penger. Da må hun også anerkjenne disse nye tankene når de presenteres.

Offentlig-privat samarbeid

Det statlige kulturbudsjettet ble doblet fra 2004 til 2013. Likevel viser Kunstnerøkonomiutredningen realnedgang i kunstneriske inntekter. Kulturutredningen 2014 peker på at flere kunstnere må fungere kommersielt, og den statlige innsatsen på kunst- og kulturfeltet må komme et større publikum til gode. Da må det noe endring til.

Bærekraften i kulturlivet blir ikke bedre av en ensidig offentlig finansiering. Om flere kan leve av det de skaper, vil det styrke kulturfeltet. Offentlig-privat samarbeid kan bidra til en større totalfinansiering av kunst og kultur, men det vil i tillegg øke engasjementet, rekruttere nye interesserte og bygge kompetanse og nettverk som kommer alle til gode.

Tid for strukturelle grep

Aftenposten anerkjenner at denne regjeringen har bidratt til å styrke Kulturrådet til å bli noe mer enn en administrativ størrelse i kulturlivet. Dette har vært et viktig strukturelt grep fra min side, og det er jeg glad for at legges merke til. Vi må bruke Kulturrådet som vårt ledende tverrfaglige fagmiljø til noe mer enn å motta og behandle søknader.

Å kunne bruke en så stor del av statsbudsjettet på kunst og kultur som vi gjør her til lands, er et privilegium. Vi prioriterer en sterk offentlig finansiering av norsk kunst og kultur fordi vi trenger kulturen for å leve meningsfylte liv. Samtidig er det tid for å ta strukturelle grep for å styrke den enkelte kunstners og institusjonenes bærekraft, og gi rom for mer skapende virksomhet.

Retningen til denne regjeringens kulturpolitikk er tydelig. Og den er helt nødvendig.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kulturpolitikk
  2. Debatt
  3. Linda Hofstad Helleland

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Famlende og uten et tydelig mål»? Kulturministeren svarer på kritikken

  2. KULTUR

    De tapte sin rødgrønne kulturkamp

  3. KULTUR

    Kulturbudsjettet er kjemisk fritt for nytenkning

  4. KOMMENTAR

    Sarah Sørheim: «Koblingen mellom ytringsfrihet og kultur kan bli gull verdt for kulturfeltet»

  5. KULTUR

    Prioriterer blant annet mangfold, eksport og digitalisering i ny kulturmelding

  6. KULTUR

    Sarah Sørheim: Da Trine Skei Grandes pressekonferanse var over, sto én tydelig taper igjen