Debatt

Kort sagt, mandag 23. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Barnehageprogram. Nato. Den norske kirke. Ulønnet foreldrepermisjon. Læremidler. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«De utrolige årene» fremmer barns sosiale og emosjonelle utvikling

Doktorgradsstipendiatene Anniken Lind og Elin Førde skriver i en kronikk i Aftenposten 30. april om programmet «De utrolige årene» (DUÅ). Vi kjenner oss ikke igjen i fremstillingen av DUÅ.

Tenkepause som forfatterne kaller «timeout», samsvarer med lektor Ingrid Grimso Jørgens råd i podkasten «Lærerrommet»: «Det er svært viktig å gi barn god reguleringsstøtte når de har sterke eller voldsomme følelser de ikke klarer å kontrollere og da med en varm og tydelig tilstedeværelse av en voksen.»

DUÅ gir en felles plattform, forståelse og virkemidler til beste for barna. Vi voksne må velge hva vi gir oppmerksomhet, gjennom å pleie det som fremmer barnets utvikling. Vi ignorerer ikke barn, men overser enkelte negative handlinger. Vi gir umiddelbar respons til neste positive initiativ.

Sentralt i DUÅ er støtte til barns sosiale og emosjonelle utvikling.

Barn utvikler ferdigheter for lek, inkludering og regulering av følelser. Det samsvarer med Utdanningsdirektoratets rammeplan for barnehager. Vi mener i motsetning til det som blir beskrevet i kronikken, at DUÅ fremmer barnet som et aktivt handlende subjekt.

Christine Teigland, barnehagestyrer med over 10 års erfaring fra arbeid med DUÅ

Hanne Solen, barnehagestyrer med over 10 års erfaring fra arbeid med DUÅ


Jeg er sterk tilhenger av svensk og finsk Nato-medlemskap

I et debattinnlegg i Aftenposten 19. mai «siterer» masterstudent ved Universitetet i Oslo Trygve Borgersen meg dit hen at «svensk og finsk medlemskap fører til et perspektiv her som er ganske farlig». Riktignok er sitatet fjernet i nettsaken, men likevel: Jeg er sterk tilhenger av svensk og finsk medlemskap.

Det vil styrke Nato i nord i en dramatisk situasjon. Det vil også styrke beredskapen og det nordiske forsvarssamarbeidet og tilmed åpne opp for mer kjøp og salg av militært utstyr. Norden blir mer samlet.

Den uheldige setningen kommer nok fra uttalelser om russiske mottiltak. Jeg har sagt at utvidelsen kan – og trolig vil – føre til russiske mottiltak. Det er slike tiltak jeg mener kan være farlige, dersom de kommer. Vi vet lite om hva de kan bestå av. Men det rokker ikke ved mitt syn på utvidelsen.

Sitatet stammer fra en artikkel fra NRK Troms. Journalisten har hatt den vanskelige oppgaven å trekke sammen 20 minutters samtale på Helgemorgen til en kort artikkel. Da kan det lett bli upresist. Journalisten er tilgitt. Og mitt standpunkt burde nå være klart.

Kai Eide, diplomat


Biskopene må skjerpe seg

Biskop i Stavanger Anne Lise Ådnøy la i forrige uke ut en bønn på Facebook der hun ber om at abortloven i USA ikke endres. Det er en skandale. Hun har ikke ett ord å si om de uskyldige barna. Går det an av en biskop?

Nå ønsker hun å drøfte med Human-Etisk Forbund (HEF) om de skal få bruke kirken til sine seremonier. Går det an det også? Det er selvsagt ikke kirkens oppgave å huse ukristelig virksomhet. Det sakrale rom er innviet til gudstjeneste, ikke til verdslige seremonier. HEF må selv skaffe egne lokaler til sine seremonier.

Vi har fått kirkens dobbeltale om vigsel av homofile i kirken. Hadde biskopene sagt tydelig fra om at det ikke ville komme på tale å tillate homovigsel i kirken, så hadde utviklingen blitt en annen, og Kirkemøtet hadde måttet avstå fra sitt famøse vedtak i strid med Bibelens lære.

Jeg ber om at bispekollegiet samlet og umiddelbart fastslår at det selvsagt er uaktuelt å tillate at kirken brukes av HEF eller andre verdslige trossamfunn. Da vil saken være avsluttet og lagt død.

Vil preses Olav Fykse Tveit nå manne seg opp og komme med et klart avvisende utsagn?

Reidar Holtet, Drammen


Hvorfor tar foreldre ulønnet permisjon?

23. mars hadde Aftenposten et oppslag med overskriften «Andelen kvinner som tar ulønnet permisjon, økte kraftig etter at fedrekvoten økte».

I reportasjen tegnes et tydelig bilde av at økningen i fedrekvoten fra 10 til 15 uker i 2018 er den direkte årsaken til at andelen kvinner som tar ulønnet permisjon, øker.

Oppslaget ble fulgt opp med en kronikk av forskerne Anne Lise Ellingsæter, Ragni Hege Kitterød og Mari Teigen i Aftenposten 31. mars. Disse tre tegnet et langt mer nyansert bilde av hvorfor mor tar ulønnet permisjon. Men er de i nærheten av sannheten?

Her kommer en historie fra virkeligheten: Paret som har vært gift i noen år, får sitt første barn i desember 2021. De har sjekket regelverket grundig og har skjønt at desemberbarn må vente i 20 måneder på barnehageplass. Nå er det ikke alltid like enkelt å velge det nøyaktige tidspunktet for når et barn skal komme til verden, og velkomment er det uansett. Men et desemberbarn byr på utfordringer for foreldrene. Som i dette eksempelet der barnet er født i desember 2021, og har rett på barnehageplass i august 2023.

Da nærmer barnet seg to år.

Hva gjør ansvarsbevisste foreldre da? De planlegger med 10 uker ulønnet permisjon for mor og 10 uker ulønnet permisjon for far, og enda er de ikke lenger enn til midten av mai 2023. Hva de skal gjøre da, vet de ikke ennå. Og så lurer noen på hvorfor mor, og noen ganger far, tar ulønnet permisjon?

Monica Nordmoen, Oslo


Når skal skolen avsløre myter i læremidler?

I 2020 trakk Gyldendal første utgave av «Falske Fakta» fra markedet. Grunnen var enkel: En bok om falske fakta presenterte selv falske fakta. Man fikk ikke straff i middelalderen «hvis man sa at Jorden var rund». Kirken mente ikke «det var imot Bibelen» å mene dette.

Mytene finnes også i læremidler. En årsak kan være lærerutdanningen. Selv Svein Sjøbergs «Naturfag som allmenndannelse – en kritisk fagdidaktikk» lener seg mot myten om en lang konflikt mellom tro og vitenskap. Likevel er nok populærvitenskap viktigere. En så respektert formidler som Eirik Newth hevder i «Jakten på sannheten» at i middelalderen begynte mange kristne «å tro at Jorden var flat». I stedet for å bli trukket fra markedet, er boken oversatt til 22 språk og fikk Brageprisen og Kulturdepartementets pris.

Slik fagsjekk.no viser, sprer Newth myte etter myte. Teologer lurte ikke på om kvinner hadde sjel. Sykehusene ble ikke stengt «fordi prestene fortalte at folk bare kunne bli friske ved å be til gud». Kirken forbød ikke disseksjoner. Copernicus ventet ikke med å gi ut sin bok i frykt for kirkens reaksjoner. For bare å nevne noen.

Newth hevder at gudstro hemmer forskning, men nevner ikke at de fleste oppdagerne i boken har en gudstro. Ja, en tro på mange guder styrker nok ikke jakten på lover i naturen, men tanken om Gud som lovgiver bak naturen kan ha bidratt avgjørende. Uansett nedtones oppdagernes tro. Selv en så engasjert kristen som Blaise Pascal blir den franske filosofen. Kardinal Nikolaus av Cusa som mente at verdensrommet er uendelig, kalles akademikeren. Biskop Steno som argumenterte for at fossiler er forsteinede dyr og planter, er dansken.

Skal skolen leve opp til fagfornyelsen, bør mytene løftes frem som eksempler på hvor vanskelig kritisk tenkning er. Heldigvis går seriøse forlag nå i rette med mytene, som i David Hutchings og James C. Ungureanu «Of Popes and Unicorns: Science, Christianity, and How the Conflict Thesis Fooled the World» (Oxford University Press 2021). Vi får håpe at skolen og norske forlag tar etter.

Bjørn Are Davidsen, sivilingeniør og redaktør, Fagsjekk.no

Sverre Holm, professor, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nato
  3. Barn