Putins adferdstrekk kan omtales som den diabolske triade

  • Ulrik Fredrik Malt
    Ulrik Fredrik Malt
    Professor emeritus i psykiatri og psykosomatisk medisin, UiO
En person kjennetegnet ved diabolsk triade forstår kun grensesetting. Hardt må settes mot hardt. Det vil i Putins tilfelle uvilkårlig innebære militær konfrontasjon, skriver psykiater Ulrik Fredrik Malt.

Å tro at en slik person til slutt vil innse at han har tapt, er dessverre en utopi.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kombinasjonen av sluhet og falskhet med vekt på egeninteresse og personlig gevinst samt ufølsom, amoralsk og skamløs løgn og manipulasjon av andre betegnes som machiavellisme.

Slike trekk kombinert med sterkt uttalte asosiale og narsissistiske trekk omtales som den diabolske triade.

Den diabolske triade blir tydelig hos Russlands president Vladimir Putin hvis vi sammenstiller følgende: hans barndom og oppvekst, hans væremåte i interaksjon med andre, hans taler og offentlige opptreden og ikke minst hans fremferd overfor meningsmotstandere og andre land.

Aggressiv og dominerende

Putin vokste opp i en sterkt nasjonalistisk familie. Det var fattige kår i et barskt miljø i en bakgård i Leningrad (i dag St. Petersburg).

Putin skal allerede som ung gutt ha vært mer aggressiv og dominerende enn de fleste jevnaldrende. Det var kort vei til at han «slo først».

Han kunne også skremme ved å være truende for dernest å latterliggjøre vedkommende for å være redd og hjelpeløs.

Et adferdstrekk som nylig også kom tydelig frem i den bisarre seansen med sitt hoff (sikkerhetsråd), hvor han for åpent kamera ydmyket sin sikkerhetssjef.

Gjennomslag av iskaldt brutalt ordvalg så man også tydelig i opptaket fra markeringen av åtteårsdagen for okkupasjonen av Krim for noen dager siden. Der omtalte han «forræderne» og hvordan disse nådeløst skulle utryddes.

Systematisk, langsiktig og mistenksom

Putin tok selv initiativ til å bli agent for etterretningstjenesten KGB. Der arbeidet han systematisk og langsiktig med vekt på selv de minste detaljer for å nå sine mål.

Samtidig ble hans tendens til ikke å kunne stole på andre enn noen få utvalgte, forsterket. Mistenksomhet var nødvendig i enhver situasjon.

Empati synes ikke å være Putins kjennetegn. Dette ble forsterket ved at KGB forventet av sine agenter at de skulle være kyniske og kaldt kalkulerende. Medfølelse med «offeret» var en utillatelig svakhet.

Empati synes ikke å være Putins kjennetegn

Krenkelsen det må ha vært for en ambisiøs person som Putin å bli plassert på sidelinjen i Dresden, og ikke bli sluset inn i Berlin, eller i et annet vestlig sentrum slik han ønsket, var antagelig også stor.

Det samme var hans opplevelse av at hans land, slik han så det, var blitt og fortsatt ble ydmyket av Vesten. Hverken Russland eller hans egent storhet ble sett og anerkjent. Det næret hans underliggende raseri.

Lærte seg å lyve og bruke sjarm

Som KGB-agent lærte Putin hvordan man ved sjarm og tilforlatelig adferd kunne innynde seg hos andre. Å kunne lyve noen rett opp i ansiktet var en nødvendighet.

Han kunne se politikere, forretningsfolk og andre maktpersoner i øynene og med et vennlig smil la dem få inntrykk av at han var enig med dem og hadde samme mål som dem. Stående applaus fra tyske Bundestag etter Putins tale der er et godt eksempel på hans evne til å lyve og bli trodd.

Putin fikk Jeltsin til å tro at han, Putin, var den rette mannen for å fremme demokrati og velstand

Alle disse «evnene» kom til nytte da Putin først lyktes i å bli borgermesteren i St. Petersburgs høyre hånd. Det ga kontakt med president Boris Jeltsin.

Putin fikk Jeltsin til å tro at han, Putin, var den rette mannen for å fremme demokrati og velstand. Det medførte at han, som tross alt ikke hadde vært en agent høyt i KGB-hierarkiet, med ett ble FSBs (tidligere KGB) sjef.

Vladimir Putin ble borgermester Anatoly Sobchaks (til venstre) høyre hånd. Bildet er fra 1994.

Så fulgte kronen på verket, utnevnelsen til Jeltsins arvtager. Senere brukte Putin samme strategi overfor vestlige politikere og forretningsfolk, kanskje spesielt tyskere.

Disse ble overbevist om at Putin egentlig var rasjonell og ville dele Vestens verdier hvis man dyrket og etablerte forretningsforbindelser med ham til gode for begge parter: «wandel durch Handel» (endring gjennom handel).

Hvorfor ringte det ingen alarmklokker?

Det er ganske vanlig at mennesker blir positivt innstilt til personer som gir deg ros og anerkjennelse, som sier seg enig i dine meninger, og endog kan få deg til å føle deg spesiell. Dette er Putin ekspert på. Dermed ble hans faktiske adferd i ulike situasjoner oversett eller ikke tillagt vekt.

Allerede for mer enn 20 år siden viste Putin i korte øyeblikk sitt sanne jeg. Videoopptak av samtaler med politikere og handelsfolk dokumenterer at han plutselig, uten forvarsel, uhemmet kunne uttrykke ekstrem aggresjon og krenkelse på Russlands og egne vegne.

Men han tok seg fort inn igjen, ofte med et smil, om enn kaldt.

Allerede for mer enn 20 år siden viste Putin i korte øyeblikk sitt sanne jeg

Heller ikke dokumentasjonen om at det var FSB som sto bak bombingen av et boligkompleks i Moskva i 1999, og ikke tsjetsjenske terrorister som Putin påsto, fikk Vesten til å våkne.

Det var en klassisk «falskt flagg»-aksjon. En velkjent fremgangsmåte i menneskets historie av personer kjennetegnet ved diabolsk triade.

På russisk TV kunne han nå, ved bruk av enkle, kraftfylte ord fylt av svulstige følelser, fremstå som den handlingskraftige leder hvor uhemmet brutalitet var tegn på styrke. Han ville oppspore og uten nåde drepe alle «terroristene», «selv om de så satt på do», freste han.

Heller ikke at Putin under sikkerhetskonferansen i München i 2007 uten forvarsel kom med foraktfulle og aggressive utfall mot Vesten generelt og USA spesielt, medførte at man gjennomskuet Putins langsiktige planer.

Putins forakt for Vestens svakhet og overbevisningen om egen storhet ble ytterligere styrket

Okkupasjon av deler av Georgia og bombing av sivile i Syria ble heller ikke en vekker. Vi i Vesten ville ikke se hva dette indikerte om Putin som person. Vi ville bare se det vi ønsket å se. Utrolig nok ble det «business as usual».

Selv etter anneksjonen av Krim klarte ikke, eller ville ikke, Vesten se Putin som han var. Man var skuffet og «fordømte på det kraftigste» anneksjonen, men det ble med noen puslete sanksjoner. Putins forakt for Vestens svakhet og overbevisningen om egen storhet ble ytterligere styrket.

Destruktiv gruppepsykologi

Putins manglende kognitive fleksibilitet og evne til å akseptere andres syn har medført at han bare omgir seg med medarbeidere som sier seg enig i alt han sier.

Det er siden oldtiden også kjent som typisk for personer kjennetegnet ved diabolsk triade.

Ethvert utsagn som setter spørsmålstegn ved Putins vurderinger og meninger, vil umiddelbart medføre eksklusjon fra gruppen, illusoriske rettssaker og langvarig fengsel. Det vet hans innerste «rådgivere» så vel som oligarker og andre som har profittert på å støtte ham.

Dermed oppstår en destruktiv selvforsterkende gruppepsykologisk prosess i Putins innerste lukkede krets.

Er han syk?

Det har vært drøftet om Putins gradvis økende diabolske fremferd kombinert med et noe mer oppblåst utseende kan skyldes sykdom eller bivirkning av for eksempel steroider.

Putins konsistente adferd de siste 25 år tilsier at dette ikke er årsaken til hans væremåte.

Men foreligger det slik sykdom, vil det kunne forsterke hans adferd.

Han vil ty til alle midler for å unngå taperstempel, uansett hvilken lidelse det måtte påføre eget eller andre folk

En person kjennetegnet ved den diabolske triade tåler ikke å tape. At andre betrakter et felttog som dårlig planlagt eller amatørmessig gjennomført, en fiasko, oppleves som tegn på impotens: foraktelig svakhet. Det kan Putin ikke leve med.

Det forsterker raseri og brutalitet. Han vil ty til alle midler for å unngå taperstempel, uansett hvilken lidelse det måtte påføre eget eller andre folk.

I verste fall atomvåpen

Fredssamtaler er for Putin kun et spill for galleriet, også overfor egne landsmenn. Kompromisser er diplomatiets metode for konfliktløsning. For personer hvor det foreligger diabolsk triade, viser det svakhet.

Å ivareta egen storhet trumfer alt. Mislykkes konvensjonell krigføring, vil det i Putins tilfelle i verste fall kunne innebære at han vil ta i bruk taktiske atomvåpen. Militære ledere som kan stoppe slik bruk, er det sannsynligvis få av i Putins Russland.

En person kjennetegnet ved diabolsk triade forstår kun grensesetting. Hardt må settes mot hardt. Det vil i Putins tilfelle uvilkårlig innebære militær konfrontasjon.

Et alternativ til militær konfrontasjon kan være å finne en løsning hvor Putin unngår å miste ansikt. Men det vil kreve ekstremt store innrømmelser som det vil være vanskelig for Ukraina og den demokratiske verden å akseptere.

Å tro at en person med diabolske kjennetegn til slutt vil være rasjonell, innse at han har tapt og oppføre seg som en klok, velutdannet diplomat, er dessverre en utopi.