Hvordan påvirker testosteron prestasjonsnivået?

  • Frode Saugestad
    Frode Saugestad
    Friidrettstrener og langdistanseløper
Caster Semenya ble i 2019 utestengt av Det internasjonale friidrettsforbundet.

Professor Erik Boye ser bort fra fakta og vitenskap i sitt svar til meg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Erik Boye hevder i Aftenposten 22. juni at «Det er et stort problem at det ikke finnes noen troverdige og pålitelige undersøkelser av i hvilken grad testosteron påvirker prestasjonsnivået, og i hvilke øvelser og idretter» og «denne testosteron-regelen fra 2018 står uten vitenskapelig begrunnelse, uansett øvelse».

Det er åpenbart at Boye ikke kan ha lest noe av den siste, oppdaterte og fagfellevurderte forskningen på feltet. Det foreligger flere større studier, blant annet utført at transkvinne Joanna Harper, som dokumenterer at Boye tar feil.

Det er på dette vitenskapelige grunnlaget at det internasjonale svømmeforbundet og det internasjonale rugbyforbundet nå utestenger alle biologiske menn fra kvinneklassen.

Åpenbart

Det ser ut til å gå i surr for Boye når han skriver det er «feil å omtale Francine Niyonsaba som biologisk mann» og litt senere at Niyonsaba og Caster Semenya «har den sjeldne, genetiske tilstanden kalt 46 XY DSD. Dette innebærer at deres naturlige nivå av testosteron er mye høyere enn hos kvinner flest.»

Implisitt i dette ligger det åpenbare – at de begge har XY-kromosomer som betyr at personen er biologisk mann, eller hankjønn. I det internasjonale friidrettsforbundets regler er det stadfestet at 46XY DSD-utøverne har testikler. Mener virkelig Boye at Niyonsaba da er biologisk kvinne?

Boye skriver at det internasjonale friidrettsforbundet «gjorde et forsøk på å utestenge DSD-kvinner da den indiske sprinteren Dutee Chand i 2011 fikk startnekt.» Dette er feil. Chand ble ikke forsøkt utestengt som en «DSD-kvinne» men som en «kvinne med høyt testosteronnivå».

Denne lille forskjellen er avgjørende. For da Semenya i 2019 ble utestengt, handlet det om 46XY «biologiske menn med vanlig testosteronnivå», og ikke 46XX. Dette er tydelig i dommen fra CAS punkt 2.–7.

For utenforstående kan dette virke som to sider av samme sak. Datagrunnlaget fra det internasjonale friidrettsforbundet er svakt. Det skyldes at testosteronnivået innad i det enkelte kjønn ikke alene avgjør om du løper fort, hopper høy eller kaster langt. Det er først når vi ser hun- og hankjønn opp mot hverandre at testosteronnivået blir avgjørende.

Har store fordeler

Men ser man på forskjellen mellom kjønnene, vet vi at i for eksempel løping vil menn ha ca. 10–13 prosent bedre prestasjoner enn kvinner på alt fra 100-meter til maraton. Det skyldes i all hovedsak androgenisering som skjer i puberteten på grunn av testosteron. 46XY DSD er altså å regne som biologiske menn med fysiologiske fordeler. De vil derfor ha like store fordeler uansett distanse. Derfor bør de utestenges.

I løping vil menn ha ca. 10–13 prosent bedre prestasjoner enn kvinner på alt fra 100-meter til maraton

Det internasjonale friidrettsforbundet fikk støtte av CAS, tydeligvis nettopp på grunn av prinsippet om det er biologiske forskjeller mellom kvinner og menn.

Boye sparer konfekten til slutt og hevder blant annet «at kjønn ikke er en binær klassifisering, altså med bare to grupper», at det er «lite konstruktivt ensidig å erklære at Semenya og Niyonsaba er menn» og til slutt at «å jukse med data eller bruk av lettvinte konklusjoner er ikke veien å gå»

Mener Boye kjønn ikke er binært? Hvilke andre kjønn har vi enn hun- og hankjønn?

Hvorfor mener Boye det ikke er konstruktivt å forholde seg til fakta som sier at Semenya og Niyonsaba er menn i biologisk forstand i disse sakene?

Hvem er det Boye mener jukser med data, og hvordan jukser de?

Boye legger ikke frem konkrete eksempler for sine påstander. Å gjemme seg bak IOCs rammeverk, som nesten er blottet for vitenskapelig dokumentasjon, er både trist og beklagelig.