Debatt

"Lykkepiller" gir bedre liv

  • Arendal
  • Forf>
  • Av Overlege <forf>olaf Bakke<

Fornøyde pasienter. Pasientene mine reagerer sterkt på de tilbakevendende forsøkene på å så tvil om moderne, trygg og effektiv behandling av noen av de mest alvorlige sykdommene vi har - depresjoner og angst.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hjerterått. De som står bak disse utspillene, vet ikke hvor galt de gjør. Det er hensynsløst, ja, bokstavelig talt hjerterått. Når en halv million pasienter har fått behandling gjennom de seneste tre år, vil selvsagt noen få ha særlige plager eller problemer samtidig med behandlingen. Enten på grunn av angsten eller depresjonen, eller andre sykdommer de har. Eller, svært sjelden, på grunn av behandlingen i seg selv. Når du får penicillin for lungebetennelsen, er du da redd for de svært sjeldne allergiske reaksjonene som forekommer? Ber myndigheter og andre om tilbakeholdenhet med bruk av penicillin av den grunn? Selvsagt ikke.Angst og legemlige sykdommer gjør livet til en lidelse for mange, mange tusen enkeltmennesker og familier. Det er blant hovedårsakene til nedsatt arbeidsevne, sykemelding og uførepensjonering. Depresjon tar livet av flere hundre hvert år gjennom selvmord eller forverring av legemlig sykdom, for eksempel hjerteinfarkt. Også diabetes (sukkersyke) forverres av depresjon og bedres når den behandles. Deprimerte personer i risikoalderen får infarkt dobbelt så ofte som ikke-deprimerte. Depresjon etter hjerteinfarkt tredobler risikoen for et nytt. Behandling med antidepressiv medisin reduserer denne faren kraftig. Depresjon tar bort livslyst, pågangsmot og tiltakslyst og hindrer dermed trening og rehabilitering etter hjerneslag eller hjerteoperasjon. Depresjon er vanlig ved demens og ved Parkinsons sykdom.Moderne psykiatrisk behandling bygger på en allsidig forståelse av menneskelivet, som vi ser både gjennom sosiale, psykologiske og biologiske briller. Ingen av disse innfallsvinklene alene er tilstrekkelige. Moderne nevrobiologi viser dette til fulle. Vi ser forstyrrelser i hjernen ved psykiatriske sykdommer. Disse bedrer seg både ved medikamentell behandling og ved psykoterapi. Deretter har pasientene det mye bedre — både på kort og lang sikt. Det er ingen motsetning mellom å ta behandlingen inn gjennom ører og øyne eller gjennom munnen! Både menneskekontakt - samtalebehandling - og medisiner er nødvendig i mange tilfeller. I virkelighetens verden er kontakt med egen lege og bruk av antidepressiv medisin det mest praktiske.

Antidepressive midler

blir uforstandig kalt "lykkepiller". De gir slett ingen lettvint lykke , men bedring av alvorlig sykdom! Medisiner mot depresjon har nå vært til god hjelp i 50 år. Flertallet av pasientene som gjennomfører behandlingen, blir bra.De første antidepressive medisinene hadde alvorlige bivirkninger. Kort etter kom neste generasjon - trisykliske antidepressiver - som var bedre, men dessverre giftige i overdoser. Bivirkningene var også hos disse så plagsomme at det var vanskelig å ta dem i lengre tid, som mange trenger.Så kom de moderne antidepressive midlene fra 1980. Nå har vi mange forskjellige. De hjelper mot depresjon og angst, har lite bivirkninger, er ikke vanedannende og er ufarlige i overdose. De er billige i bruk, 10-15 kroner dagen. Sykdommen derimot er meget dyr for pasient, familie og samfunn.

Selvmordsfaren avtar

Depresjon er hovedårsak til selvmordstanker. Halvparten av deprimerte pasienter har det i perioder. Noen ganske få skader seg selv alvorlig, og ytterst få, trolig omkring én årlig av 1000 deprimerte, begår tragisk nok selvmord. I alle land der disse medisinene har kommet i vanlig bruk, har selvmordstallene gradvis sunket. Vi kan ikke - og vil aldri kunne - bevise at dette er på grunn av medisinene, men tallene har altså sunket! Også blant tenåringer i USA, der selvmord økte gjennom 50 år, for så for første gang begynne å synke gjennom siste 10 år. For den enkelte pasient viser det seg at tendensen til å skade seg selv er tydelig høyest i ukene før behandlingsstart. Deretter avtar faren gradvis under behandlingen. Selvmordstanker avtar hos de fleste allerede i av første behandlingsuke. Det er aldri påvist selvmord pga. antidepressiv behandling. Det blir stadig klarere at slik behandling reduserer tendensen til slike problemer.Noen få pasienter får allikevel tiltagende angst i starten. Enkelte kan da også få økende selvmordstanker. Da kreves særlig omtenksom behandling. Dette er altså sjelden, og spranget fra tanke til handling er heldigvis meget langt. Pasienter som slutter med medisinene for tidlig kan oppleve at både depresjon, selvmordstanker og tendens til selvskading raskt kommer tilbake.Pasientene kan stole på norske leger. Vi bygger opp stadig mer solid kunnskap og evne til å behandle angst og depresjon. Moderne medikamenter mot disse plagene er trygge og effektive. Fortsett å ta de medisinene din lege anbefaler deg.

Les mer om

  1. Debatt