Debatt

Viktor Orban fikk fire nye år ved makten. Dermed beholder Putin en viktig støttespiller.

  • Nick Sitter
    Nick Sitter
    Professor, Institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI
Viktor Orban (bildet) vant valget i Ungarn.

Krigen i Ukraina gir det ungarske valget større geopolitisk betydning enn det ellers ville hatt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Søndag 3. april ble Ungarns høyrepopulistiske statsminister Viktor Orban gjenvalgt for tredje gang. Det har konsekvenser ikke bare for utviklingen i landet, men også for EU og europeisk geopolitikk.

Ungarn blir stadig mer autoritært, EU deles i en første- og annendivisjon, og Russlands president Vladimir Putin beholder en viktig støttespiller.

Snudde Ukraina-krigen til sin fordel

Med 53,7 prosent av stemmene vant Orbans parti Fidesz to tredjedels flertall i parlamentet. Men dette var ikke et helt fritt valg.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse) beskrev det som fritt i den forstand at flere partier deltok, men langt fra rettferdig: Regjeringspartiet dominerte massemediene, brukte statlige midler i valgkampen og fikk skreddersydd valgloven.

I oppløpet til valget var det stor usikkerhet om hvordan Russlands invasjon av Ukraina ville påvirke resultatet.

Orban har dyrket et nært vennskap med den russiske presidenten av så vel ideologiske som økonomiske og geopolitiske grunner.

Begge forkaster ideen om at demokrati betyr at rettsstaten legger grenser for regjeringens handlefrihet. Orban har knyttet Ungarn nært til Russland gjennom energihandel, og han fremstiller forholdet til Putin som en viktig motvekt til Brussel.

Dette kunne kostet Fidesz stemmer i en EU-vennlig befolkning.

Orban satset derfor stort på å snu Ukraina-krigen til sin fordel. Det ser ut som han lyktes.

Han fremstilte opposisjonen som krigshissere og seg selv som en fredens mann. Han bedyret betydningen av billig russisk gass, satte makspris på bensin og lovet at et sterkt Ungarn ikke skulle la seg trekke med i krig av stormakter.

Har utvidet kontrollen over samfunnet

For Ungarn blir konsekvensene av Fidesz’ valgseier mindre demokrati og mer oligarki. Etter hvert valg siden 2010 har partiet utvidet kontrollen over samfunnet.

Først kom en ny grunnlov og politisering av mediene og rettsstaten. Etter 2014 ble sivilsamfunnet svekket, og Norge suspenderte EØS-midlene. I 2019 nedgraderte organisasjonen Freedom House landet til «delvis fritt».

Med to tredjedels flertall kan Fidesz fortsette å endre grunnloven som de vil. Alt tyder på at partiets makt bare vil øke.

Men selv om Orbans selverklærte «illiberale stat» vil styrkes ytterligere, kan Fidesz få økonomiske utfordringer.

Ungarn har lenge brukt EU-penger på linje med vår egen bruk av oljepenger. Men EU har begynt arbeidet med å knytte pengeoverføringer til respekt for EU-regelverket.

Uten EU-finansiert skattelette vil Orban trenge en ny økonomisk strategi.

Presset for et taktskifte i EU vil øke

På sikt kan også Fidesz’ valgseier få store konsekvenser for EU-samarbeidet.

De første årene etter 2010 var Ungarn et unikt «problembarn» i EU. Mange håpet å kunne håndtere det innenfor familien.

Da Polens nye høyrepopulistiske regjering slo inn på samme spor i 2015, ble det klart at EU sto overfor en mer alvorlig demokrati- og rettsstatskrise. EU styrket derfor etter hvert sin evne til å demme opp denne utviklingen. Med et Fidesz som er sterkere enn noen gang, vil presset for et taktskifte i EU øke.

Hovedspørsmålet er om EU vil fortsette å utvikle seg som en samlet organisasjon, eller deles i en første- og annendivisjon.

De statene som bruker fellesvalutaen, utgjør i dag et slags «Kjerne-Europa». Jo mer land som Ungarn og Polen bryter EU-lovverket, får sine rettsapparat underkjent og blir fratatt EU-midler, jo mer fremstår de som rykket ned til en lavere divisjon.

På lengre sikt kan man se for seg en mer formell tredeling: Euro-kjernen, de som frivillig står litt utenfor (som Danmark og Sverige) og et par mindre demokratiske land i øst.

Større geopolitisk betydning enn ellers

Krigen i Ukraina gir det ungarske valget større geopolitisk betydning enn det ellers ville hatt.

Orban er Putins sterkeste partner i EU. Jo mer regjeringene i Berlin og Roma tar avstand fra Moskva, desto viktigere blir Budapest som bremsekloss i debattene om utvidelse av sanksjoner til olje- og gassektoren.

Den ungarske statsministeren vil neppe bruke sin vetorett mot nye sanksjoner. Men han vil gjøre alt han kan for at EU holder sanksjonene på så lavt nivå som mulig.

På den annen side har krigen splittet den viktigste autoritære aksen i EU.

Polens Lov og Rettferdighet parti (PiS) og Fidesz står for ytterpunktene i synet på Putin. Jo lenger krigen varer, desto mer isolert står Orban blant sine ellers likesinnede i andre EU-land.

I Tsjekkia og Slovakia har robuste demokratiske institusjoner bidratt til å redusere faren for at nasjonal-populister følger i Fidesz-sporet. Med Ukraina-krigen blir en «illiberal» modell som forbindes med Putin, enda mindre attraktiv. Selv Warszawa står ikke lenger skulder ved skulder med Budapest.

Må se langt etter demokrati

Søndag fikk Viktor Orban fire nye år ved makten. Hvordan han bruker dem, kan få store konsekvenser for utviklingen av EU så vel som for det sikkerhetspolitiske trusselbildet på kontinentet.

Holder han stø kurs i autoritær retning, kan man forvente flere konfrontasjoner med Brussel og et geopolitisk svakere EU. Velger han en lavere profil, kan EU kanskje leve med et halvautoritært medlem i noen år til.

Men demokrati må Ungarn se langt etter.

  1. Les også

    Viktor Orban har lenge plaget Europa. Valgseieren gjør ham farligere.

  2. Les også

    Aftenposten mener: Et trist valg for Ungarn og Europa


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Ungarn
  2. Demokrati
  3. Vladimir Putin
  4. EU