Debatt

Moderniser Grunnloven!

  • Kur>
  • <kur>av Stortingspresident Thorbjørn Jagland <

INTERNASJONAL UTVIKLING.For å gjøre Grunnloven slagkraftig igjen bør menneskerettighetene gis den plass som den internasjonale rettsutvikling har nødvendiggjort.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

SLAGKRAFTEN. I morgen feirer vi vår grunnlov. Den var i sin tid en av de mest moderne i verden; et slagkraftig dokument som dannet opptakten til det selvstendige og demokratiske Norge. Flere har tatt til orde for at vi bør foreta en fullstendig revisjon av Grunnloven for å gjøre den mer i samsvar med dagens realiteter både språklig og politisk. Jeg tror dette lett kan føre til en dårligere grunnlov. Grunnloven av 1814 ble viktig fordi den var kortfattet og prinsipiell. En bred prosess vil sannsynligvis føre til mange kompromisser og at det vil bli et press for at alle interesser og gode målsetninger skal bli nevnt. Da blir den utvannet.

En bred prosess.

For å gjøre Grunnloven til et slagkraftig dokument igjen, vil jeg derimot ta initiativ til at Stortingets presidentskap setter i gang en bred prosess for å gi menneskerettighetene den plass i Grunnloven som den internasjonale rettsutvikling har nødvendiggjort.Vårt samfunn av i dag er bygget helt og holdent på frie individer og selvstendige sivile organisasjoner. Dette er grunnlaget for vårt demokrati. Våre statsorganer kan ikke fungere uten at vi har sivile organisasjoner, religiøse institusjoner og politiske partier skapt og ledet av frie individer. Fordi de fungerer uten innblanding fra staten, tar de også ansvar for det norske fellesskapet.Dette er ikke godt nok reflektert i Grunnloven. Vi holder oss for eksempel med en statskirkeordning som gir forrang for en bestemt trosretning og som gir staten styringsrett over et trossamfunn som Den norske kirke.Det er heller ikke godt nok reflektert i vår grunnlov at det norske samfunnet består av en lang rekke mindretall enten det er etnisk, religiøst, sosialt, seksuelt eller kulturelt basert. Mindretallene må aldri bli gjenstand for politiske kastevinder.

Oppdragende effekt.

Bare vern i Grunnloven kan gi den trygghet mot varierende politiske forhold, så langt rettsregler har makt til å verne. Dessuten — og det er det viktigste - har Grunnloven en oppdragende effekt.Den er normgivende. Den sier noe om hva slags samfunn vi vil ha. Det vil være svært oppdragende hvis Grunnloven slår fast det som er dagens rettsoppfatning: Nemlig at flertallet styrer, men at menneskerettighetene setter grenser for hva det kan beslutte. Ser vi inn i fremtiden og har fortiden i minne, er det enkelt å se at flertallet kan mangle den toleranse eller samfunnsinnsikt som skal til for at dette skjer. Og det kan komme andre tider der ulike mindretalls rettigheter kan komme under press. Ja, selv de allmenne borgerrettighetene kan bli tilsidesatt eller begrenset i bestemte situasjoner.Dette har vi sett eksempler på i flere land i forbindelse med lovgivning mot terrorisme. I forbindelse med behandlingen av stat-kirkespørsmålet ser vi at det brede flertall ønsker å beholde dagens ordning med en grunnlovfestet offisiell religion og at staten øver kontroll med den, til tross for at dette er i strid med internasjonal rettstenkning om religionsfrihet for den enkelte og indre frihet for religionene.

Moderne og fremsynt.

Når vi ser frem mot grunnlovsjubileet i 2014, kan vi være stolte over at Grunnloven av 1814 er verdens nest eldste skrevne forfatning. Den var for sin tid ikke bare svært moderne og fremsynt. Den var et slagkraftig politisk dokument som dannet rammen for selvstendiggjøringen av Norge.Grunnloven fastslår en samfunnskontrakt - en felles forståelse av samfunnets hovedtrekk som folket til enhver tid har med myndighetene, slik Carsten Smith har uttrykt det. Ved å gi menneskerettighetene en tydelig plass i vår grunnlov, vil den bli normgivende i vårt eget samfunn, og vi kan fremvise landet på en riktig måte internasjonalt. Dette vil trekke en lang og rød tråd fra folkesuverenitetsprinsippet som Grunnloven av 1814 hvilte på, til dagens menneskerettighetstenking som en forsterkning og utdyping av folkesuverenitetsprinsippet.Da vil Grunnloven igjen bli et nytt slagkraftig politisk dokument slik tilfellet var i 1814.

Les mer om

  1. Debatt