Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud | Jan Ivar Røssberg
Det finnes ikke veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser.
Helseminister Bent Høie har bestemt at fra 1. juni skal hvert helseforetak ha et medisinfritt behandlingstilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser inkludert psykoser.
Dette etter innspill fra fem brukerorganisasjoner, og ifølge ministeren selv, med støtte fra fagfolk som har fortalt at det finnes kunnskapsbaserte alternativer til medisiner.
Alle er enige i at brukerperspektivet er viktig, og faktisk helt avgjørende for å sikre god og optimal behandling.
Innspillet viser at det i dagens behandling av psykiske lidelser legges for lite vekt på psykososiale tiltak (fo eksempel samtaleterapi) og for mye vekt på medikamenter.
Det er imidlertid langt fra sikkert at den riktige veien videre er å innføre et medisinfritt behandlingstilbud.
Et eksperiment?
Det stemmer ikke, som Høie flere ganger har hevdet, at det finnes veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser.
Det finnes studier av behandlingstiltak (miljøterapi, samtaleterapi, familiearbeid) som viser at forløpet blir bedre hvis dette kombineres med medikamenter.
Men det finnes knapt en eneste studie som har undersøkt effekten av disse tiltakene uten bruk av medikamenter.
Høie vil altså innføre en «behandlingspakke» hvor det ikke er gjort en eneste god vitenskapelig studie.
Hadde jeg som forsker satt i gang dette som et prosjekt, ville jeg sannsynligvis fått avslag fra de forskningsetiske komiteer.
Jeg er glad for at vi har etiske komiteer som ville stanset forskning som ikke har pasientens beste i fokus.
Helseskadelige medisiner?
Et medisinfritt tilbud betyr implisitt at medisiner er farlig og noe man bør holde seg unna.
Innføringen av medikamentfrie tilbud kan skape en holdning som i stor grad støtter en uttalt skepsis til medikamentell behandling.
Min frykt er at tiltaket vil medføre at personer med psykoselidelser kommer senere til optimal behandling som man vet virker.
En forsinkelse på bare 11 uker i oppstart av behandling (medikamenter) viste at 10 ganger så mange hadde gjort et selvmordsforsøk.
Den samme studien viste at sjansen for å bli helt «frisk» etter 10 år økte med 2,5 gang hvis man begynte behandlingen 11 uker tidligere.
La oss håpe at Høies eksperiment ikke vil føre til at flere får sen oppstart av livsnødvendig behandling.
Hva skal studentene lære?
På universitetene i Norge skal undervisningen være forskningsbasert.
Kommer medikamentfrie behandlingstilbud inn i behandlingsveilederne, må studentene lære at dette kun skyldes politiske føringer.
Jeg kan ikke som ansvarlig for undervisningen i psykiatri ved Universitetet i Oslo støtte opp om denne utviklingen. Den savner dessverre all støtte i vitenskapen.
Forskning er, igjen, noe regjeringen hører på når de vil og når de liker det de hører.
Vi må bare erkjenne at det er helt andre populistiske agendaer enn forskning som gjelder utviklingen av optimale helsetjenester.
På Twitter: @JanIvarRossberg
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Lese mer? Her er noen tips:
- Bruken av tvang i psykiatrien går ikke ned. Det kan vi ikke leve med. | Bent Høie
- Tvang i psykisk helse er omsorg. Man beskytter mennesker. | Vernepleier Steinar T. Olsen
- [Erik (41) fikk behandling for angst og depresjon. Først da han begynte å trene ble han bedre.
