Debatt

Endringene i utlendingsloven er som å pålegge de ansatte å røyke i barnehagene | Sverre Varvin og Nora Sveaass

Noen klarer seg nok. For andre er det helseskadelig.

At utryggheten flyktinger opplever skal vedlikeholdes ut fra populistiske hensyn anser vi som et etisk forfall og en samfunnsmedisinsk kapitulasjon, skriver Sverre Varvin og Nora Sveaass. I midten innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Torstein Bøe/NTB Scanpix

  • Uio
  • Førsteamanuensis Ved Psykologisk Institutt
  • Nora Sveaass
  • Akershus
  • Professor Høgskolen I Oslo
  • Sverre Varvin

Borgerkrigen i Syria, og destadig pågående konfliktene i Afghanistan, Irak og Somalia som har resultert i etterkrigstidens største flyktning katastrofe og humanitære krise, har vekket bekymring hos en del norske politikere — ikke først og fremst over de grusomhetene som mennesker blir utsatt for og de lidelser som følger av det, men fordi en del av dem finner veien til Norge for å søke om beskyttelse.

Dette har medført kraftig mobilisering fra flere hold, dels for å hindre at dette skjer eller for å hindre at de som kommer skal oppnå trygghet over tid og muligheter for gjenforening med sin familie.

Endringene i utlendingsloven er ikke bare integreringshemmende

Innstramninger av muligheten for familiegjenforening, utstrakt bruk av midlertidig oppholdstillatelse og fratakelse av mindreårige tryggheten det er å vite at de kan bli selv om de fyller 18 år, er alle tiltak som vil virke mot integrering – men viktigere, de vil være potensielt helseskadelige for personer som kommer fra disse konfliktområdene.

Selv om mye er kjent, er det grunn til å minne om det personer utsettes for i dag.

Hjem og familier er blitt ødelagt, lokalsamfunn revet i stykker, forsyning av livsnødvendigheter som vann, mat og tak over hodet er borte eller begrenset flere steder i tillegg til at mange er utsatt for umenneskelige overgrep, krigshandlinger, omfattende seksuelle overgrep, vært nær ved å dø og sett sine nærmeste bli drept uten å kunne gjøre noe. Listen kunne forlenges.

Overgrep og tortur skjer i relativt stort omfang også under flukten. - Sverre Varvin og Nora Sveaass

Det er fullt forståelig at mange velger flukt. En mindre andel av dem som har beskyttelsesbehov og som våger seg til Europa er overlatt til menneskesmuglere og vilkårlig behandling av politi og grensevakter. Vi får nå opplysninger om at overgrep og tortur skjer i relativt stort omfang også under flukten i visse regioner.

Mange blir kraftig påvirket av disse forhold og får sterke psykiske og fysiske plager. Mange vil utvikle kompliserte følgetilstander i form av posttraumatiske plager som angst, mareritt, søvnløshet påtrengende minner samt depresjoner, angsttilstander og kroppslige smerter.

Den avgjørende betydningen av resiliens

Det er også viktig å understreke at mange kan klare seg bra når de er kommet fram bare de får gode nok betingelser. Det er med andre ord høy grad av resiliens hos flyktninger.

Resiliens er evne til å klare seg tross harde påkjenninger. Resiliens er ikke bare en egenskap hos den enkelte, men er avhengig av at flyktningen og deres familier får mulighet til å bruke sine resurser og evner til å hjelpe seg selv og sine nærmeste.

Forskning viser med overveldende kraft at det å kunne klare seg selv og utvikle mulighetene for seg og sine nærmeste er avhengig av at relasjoner med nære andre blir opprettholdt eller gjenetablert og at et godt nok sosialt nettverk er tilstede.

Videre er det en betingelse at livet kan være så forutsigelig og så trygt som overhode mulig, og at den enkelte har muligheten til å ta ansvar for og en viss styring over eget liv. Dette er alt sammen grunnbetingelser for å kunne mestre vanskeligheter, til å utvikle seg og organisere sine liv på en god måte. Og dette gjelder for oss alle.

  • Les mer om resiliens og forskningen bak i Frode Thuens spalte i A-magasinet: Flyktningene blant oss har store ressurser
    Når vi da snakker om personer som har erfart at alle disse betingelsene er blitt totalt endret, og som del av dette også er blitt påført alvorlige skader etter tortur eller krig, blir viktigheten av gjenetablering av tilværelsens struktur desto større. Og det blir viktig at vi fanger opp de følgende dette har fått for dem som er rammet.

De endringer i utlendingsloven som foreslås går mot dette og må anses som tiltak med høy sannsynlighet for helseskadelige virkninger. Det er som å pålegge de ansatte å røyke i barnehagene. Noen av barna klarer seg nok.

Mye kan gjøres når alvorlig traumatiserte flyktninger ankommer til Norge

Noen av de mennesker som kommer hit som flyktninger er spesielt sårbare. Det kan gjelde mødre med små barn, mindreårige, torturerte, eldre som er syke og andre.

Vi har nå godt forskningsmessig belegg for at tidlige intervensjoner med siktemål å forebygge at helseskadelige forhold får utvikle seg og at sykdommer forverres, har stor helse- og samfunnsmessig gevinst. Jo lenger tid det går før alvorlig traumatiserte får adekvat behandling, desto dårligere blir tilstanden og forutsetninger for bedring.

Det som skjer etter alvorlig traumatisering er viktigere for hvordan det går enn selve traumatiseringen

Enundersøkelse nylig fra Oslo viste at tiden mellom ankomst til Norge og behandling gjennomsnittlig var ca. 11 år. Vi har forskning som viser at det som skjer etter alvorlig traumatisering er viktigere for hvordan det går enn selve traumatiseringen. Dette er i og for seg godt nytt, fordi det betyr at mye kan gjøres når alvorlig traumatiserte flyktninger ankommer til Norge.

Etisk forfall og en samfunnsmedisinsk kapitulasjon

Hvis vi skal kunne gjøre noe for å bedre tilstanden for sårbare og hardt belastete flyktninger er det viktig at de som har beskyttelsesbehov får trygge og forutsigbare forhold. Dette er mennesker som har levd i ekstrem utrygghet over lang tid og som har vært overlatt til brutale forhold enten det er i hjemlandet der menneskerettighetsovergrepene har foregått eller under veis i menneskesmugleres og grensevakters vilkårlighet.

Kan vi ikke gi dem trygghet – taper vi noe av de viktigste verdier vårt samfunn står for.

Norge har stolte sosialpsykiatriske og sosialpsykologiske tradisjoner. Leo Eitinger, selv flyktning og overlever fra Auschwitz uttalte følgende om flyktningers situasjon:

«Undersøkelsen har også vist at utrygghetsfølelsen hos dertil disponerte individer kan øke faretruende som følge av de særskilte bestemmelser som gjelder for utlendinger i Norge. Det vil derfor måtte ansees som mentalhygienisk rasjonelt å sjalte ut i videst mulig omfang alle bestemmelser fra de norske myndigheters side som erfaringsmessig reduserer flyktningenes trygghetsfølelse. Til disse bestemmelser hører begrenset oppholdstillatelse, meldeplikt og begrenset arbeidstillatelse.»

(Eitinger, 1958: Psykiatrisk undersøkelser blant flyktninger i Norge . Universitetsforlaget, Oslo, sider: 239-240)

Klarere kan det ikke sies. Utryggheten flyktninger opplever henger sammen med de dehumaniserende forhold de har vært utsatt for.

At utryggheten skal vedlikeholdes ut fra populistiske hensyn der man mister gangsynet og kun ser på sin egen navle anser vi som et etisk forfall og en samfunnsmedisinsk kapitulasjon.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Forskerne Lidén og Seeberg skriver:

Les også

Dette sier forskningen om migrasjon

Ingen norske politikere har alle svarene i asylpolitikken, skriver Aftenposten på lederplass :

Les også

Norge trenger ny asylpolitikk

Les også

Litt undertrykkelse, grusomheter og krig må da folk tåle?

Vi er mange som lurer på om det vi ser kan stemme, skriver menneskerettsforkjemper om Norges flyktningpolitikk.

Holocaust og antisemittisme er et stadig tilbakevendende tema. Under er syv sterke og tidløse tekster vi anbefaler:

Tidsvitnet Herman Kahan 90 år. Harald Stanghelle kommenterer:

Les også

Glemsel og uvitenhet om holocaust kan rydde grunn for nye katastrofer

Historiker Bjarte Bruland skildrer en av de mørkeste dagene i norsk historie:

Les også

Barna gråt og ropte på mamma. En eldre kvinne falt sammen på kaia, men det ble ikke tilkalt lege

Jeg dro til Auschwitz, 70 år etter at leiren ble frigjort av russiske soldater. Med meg hadde jeg babyen min på syv måneder, skriver Hilde Østby :

Les også

En baby i Auschwitz

Monica Csango skriver:

Les også

Til alle som trodde at antisemittismen tok slutt under andre verdenskrig: Det er ingenting i år 2015 som tyder på at dette stemmer

  • Forskerne Moe og Døving spør:
Les også

Holocaust. I hvilken grad utgjør Holocaust en kjerne i en norsk jødisk identitet i dag?

  • Jurist Hans Brattestå skriver:
Les også

De grufulle forbrytelsene mot de norske jødene var til gagn for «gode nordmenn»

Det nærmeste vi kommer en vaksine mot nazisme, rasisme og fremmedfrykt, er å se den grusomme historien med egne øyne, skriver Leon Bafondoko (16):

  1. Les også

    Flytt klasserommet ut av Norge

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykisk helse
  3. Forskning og vitenskap
  4. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kvinner på flukt gjennom Europa blir utsatt for overgrep

  2. DEBATT

    Skal regjeringen bli «best på integrering», er det ikke nok med god norskopplæring | Opaas, Flem Tomrem og Kvamme

  3. DEBATT

    Misforståelser, feil og myter om «falske minner»

  4. DEBATT

    Trenger vi et nytt asylinstitutt?

  5. SID

    Vi som har ansvar i ungdomsorganisasjoner, må ikke skyve seksuell trakassering under teppet

  6. KOMMENTAR

    «Oktoberbarna» er i vernepliktig alder. Vi bør kalle dem «oktobermenn».