Norge har en «bruk og kast»-holdning til gamle museumsbygg
Gamle museer blir stående tomme år etter år. Det haster med å ta grep.
Vi er mange som er bekymret for det offentliges «bruk og kast»-holdning til nasjonens gamle museumsbygg. Gamle museer blir stående tomme år etter år uten at det tas grep for en fornuftig ombruk. Et godt eksempel er Nasjonalgalleriet.
Statsbygg vurderer visstnok å selge bygget. Det er en beslutning som departementet ikke bør ta på kammerset.
Hele landets nasjonalgalleri
Nasjonalgalleriet er blant landets viktigste bygninger. Bygningen har spilt en viktig rolle når det gjelder fremveksten av nasjonen Norge. Den er nær forbundet med vår kulturelle identitet.
Den er ikke bare Oslos nasjonalgalleri, men hele landets. Derfor bør staten beholde det. Hvordan bygningen skal forvaltes og drives, er en annen sak.
I 2013 besluttet man å bygge et nytt Nasjonalmuseum. Diskusjonen om etterbruk har pågått siden.
I 2018 ba daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet om å lede og finansiere en mulighetsstudie. Den skulle dreie seg om Nasjonalgalleriets fremtidige bruk. Første del ble overrakt i 2020 og andre del i januar 2022.
Haster med å ta grep om Nasjonalgalleriets fremtid
Rapporten foreslår en løsning for å beholde Nasjonalgalleriet for fremtidige generasjoner gjennom å åpne, utvikle og verne bygningen.
Rapporten beskriver hvordan rehabiliteringen kan gjøres, og hva det vil koste. Den kommer også med forslag til organisering og finansiering og hva bygningen kan romme.
Her tilbyr Sparebankstiftelsen DNB et økonomisk bidrag. Inntil én tredjedel av den anslåtte kostnadsrammen på omkring 390 millioner kroner skal gå til rehabiliteringen av Nasjonalgalleriet. Da forutsettes det at staten går inn med én tredjedel og at resten lånefinansieres.
Sparebankstiftelsen DNBs engasjement er knyttet til Sparebankens 200-årsjubileum i 2020. Banken finansierte midtbygningen i 1881. Men det økonomiske tilbudet er tidsavgrenset.
Derfor haster det med å ta grep om Nasjonalgalleriets fremtid.
Ikke nytt museum i Oslo
Rapporten er svært konkret. Den bygger på en bred interessentanalyse. Nasjonalgalleriet foreslås som tverrfaglig samarbeidsarena for allerede eksisterende samlinger og fagmiljøer.
Den viser hva slags utstillinger vi kan oppleve når landets museer får samarbeide på tvers. Dette er ikke et nytt museum i Oslo.
Nasjonalgalleriet skal være en felles ressurs. Det skal være en møteplass for fagmiljøer fra hele landet. Det er helt i tråd med museumsmeldingen.
I rapporten foreslås det at Nasjonalmuseet innlemmer Nasjonalgalleriet som en naturlig del av museets samfunnsoppdrag og samling. Det er en meget god idé.
Nasjonalgalleriet ble bygget som det første kunstmuseet i Norge. Det hører uløselig til Nasjonalmuseets historie, virke og samling.
Behold Nasjonalgalleriet i statlig eie!
Det anbefales å etablere en uavhengig driftsstiftelse med ansvar for rehabilitering og drift av Nasjonalgalleriet. Dette betyr at bygningen fortsatt beholdes av staten, men at stiftelsen tar ansvar for bruken av den. Organisasjonsmodellen egner seg for øvrig også for flere offentlige bygg som i dag står tomme.
Det foreligger altså et gjennomarbeidet forslag til etterbruk av bygningen og et sjenerøst tilbud om pengestøtte.
Dette er en gyllen anledning til å komme i gang med rehabiliteringen slik at man får gjenåpnet Nasjonalgalleriet.
Jeg oppfordrer herved kulturministeren til å bruke muligheten til å revitalisere den nasjonale kulturarven, samtidig med at man beholder arvesølvet i statlig eie!
Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.
Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.
