Debatt

Kort sagt, tirsdag 10. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Akademisk ytringsfrihet. Nav. Pål Steigan. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bruk og misbruk av forskning i Kierulf-utvalget

I Aftenposten 18. april kritiserte vi Kierulf-utvalget om «akademisk ytringsfrihet» for bruken av data fra en forskningsrapport som belegg for at forskere formidler «for lite». Rapporten gir imidlertid ikke grunnlag for å trekke noen som helst konklusjoner om hvor mye norske forskere som gruppe formidler.

Rapportforfatterne er forbilledlig klare om begrensningene i utvalget de bygger på. Kommentarene fra forfatterne i Aftenposten 29. april er en nyttig presisering av hva rapporten sier og ikke sier. Vår kritikk gjelder ikke rapporten til Mangset et al. men Kierulf-utvalgets bruk av den.

Professor Stig S. Frøland peker på journalistenes ansvar for en forsvarlig formidling av forskningsresultater (18. april). Vi slutter oss til dette. Vi savner ofte kritiske spørsmål til alle «ekspertene» som opptrer i pressen, også til vårt eget fagfelt og dagsaktuelle analyser av Russlands invasjon av Ukraina.

Kierulf-utvalget foreslår en rekke tiltak som for den enkelte forsker i praksis ville innebære en innskrenking av den akademiske friheten. Det skal måles hvor mye forskerne formidler, og det skal legges føringer på hvordan de formidler og debatterer offentlig med andre akademikere (vennlig, ikke i for skarp tone). Og dette altså for å bøte på et «problem» som kanskje i det hele tatt ikke eksisterer.

Forskningsformidling bør være godt underbygget og derfor i størst mulig grad sann og presis. Om dette sier utvalget lite. Det er i seg selv et eksempel på hvordan forskningsresultater ikke skal brukes og derfor heller ikke formidles.

Torunn Laugen Haaland, professor, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

Sven G. Holtsmark, professor, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole


For NAV er jeg bare et nummer i køen

Høsten 2020 fikk samboeren min kreft, og vi ble gjort oppmerksom på at vi kunne søke om hjelpestønad fra Nav på grunn av økende pleiebehov. Søknaden ble sendt i juni i fjor, noen uker etter døde hun.

Den 1. februar fikk jeg brev om at søknaden var innvilget. Da var det gått så lang tid at jeg hadde glemt hele søknaden, og jeg oppfattet det som helt hjerterått å motta et formelt vedtaksbrev om dette mer enn seks måneder etter at samboeren min var gått bort.

Men utbetalingen uteble. Sannsynligvis fordi søknaden var skrevet i min samboers navn og hennes kontonummer sto i søknaden. Den bankkontoen ble rutinemessig stengt i forbindelse med dødsfallet. Siden svarbrevet fra Nav var stilet til dødsboet, burde Nav ha rutiner der de spør om hvilket kontonummer dødsboet har, men en slik rutine mangler.

Den 2. mars sendte jeg derfor brev til personen som hadde signert vedtaksbrevet. Jeg la ved kopi av skifteattest, testament og riktig kontonummer og skrev også at jeg kunne kontaktes på telefon hvis de hadde spørsmål.

Nå er det snart gått ni uker siden jeg sendte brevet, men ingenting er skjedd. Ingen har ringt, og ingen penger er kommet på konto. Livselskaper og banker har system på disse tingene, men Nav har tydeligvis ikke.

Pengene er ikke det viktige i denne saken. Dette handler om behandlingstid, manglende rutiner og at Nav ikke svarer. Men aller mest handler dette om hvordan det offentlige møter mennesker i en sårbar situasjon. Det virker som om Nav ikke tar menneskelige hensyn. Hos dem er jeg visst bare et nummer i køen.

Tom Backe, Oslo


Nøkternt om Steigan

Portrettintervjuet med Pål Steigan (Aftenposten 7. mai) gir et overraskende nøkternt, ikke-fiendtlig inntrykk.

Det er fint, men intervjuet har en påfallende mangel: Steigan er, som elementære Wikipedia- og nettsøk viser, en rimelig velstående leder i næringslivet, for så vidt en ganske typisk Aftenposten-tilhenger.

Han har i flere tiår hatt (del-)eierskap og ledende roller i flere private firmaer:

Parkteatret scene og bar, Grünerløkka kulturhus, involvert i driften fra 2002.

Cappucini Tolfa, Italia, overnattings- og eventsted.

Firma Artemisia AS, fra 1999, IT-konsulent-tjenester.

Firma Steigan, opprettet 2011, bedriftsrådgivning, annen administrativ rådgivning, med mer, et ikke ubetydelig næringslivskonglomerat.

Det hadde vært fint å vite hvorfor Aftenposten toner så totalt ned denne likhet i «klassemessige livssjanser» (for å si det med Max Weber), likeledes om firmaet Steigan ville klargjøre på hvilke måter deres rådgivning kan skille seg – eventuelt ikke skille seg – fra vanlig praksis i næringslivet allment.

Dette for å utdype et nøkternt og ikke-fiendtlig inntrykk.

Per Otnes, Oslo


Aftenposten hyller Steigan

Aftenposten fremstiller Pål Steigan med bildebruk og tekst nærmest som en gammel vismann.

Steigan har besøkt og støttet flere av historiens verste massemordere og despoter. Aftenposten nærmest ufarliggjør ham.

Selv om det er noen provoserende, korte spørsmål, får han briljere med sine virkelighetsfjerne tanker. Det stilles ikke spørsmål om hvordan han i dag kan leve som en storkapitalist med bosted både på Nesodden og i Italia.

Erik Ranheim, Kolbotn


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt