Debatt

Kort sagt, tirsdag 1. februar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Menneskerettigheter. Eksamen. Viken. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er fredsprisnominasjon en felle?

Den iranske menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi var blant de nominerte til Nobels fredspris 2021. I mer enn ti år har hun kjempet mot dødsstraff og diskriminering. Hun har betalt for sitt engasjement med flere fengselsdommer, isolasjon og mishandling.

I et nyhetsoppslag i Aftenposten lørdag 29. januar hevdes det at nominasjonen av Narges Mohammadi førte til at hun ble arrestert på nytt i november i fjor, underforstått at slike politisk sensitive nominasjoner kan gjøre vondt verre for de nominerte (jf. Liu Xiaobos pristildeling i 2010).

Vår Amnesty-gruppe har aksjonert for Narges Mohammadi i flere år. Vi har tett kontakt med hennes bror, som reagerer spontant på oppslaget i Aftenposten. Han presiserer at nominasjonen bare utsatte arrestasjonen, som en midlertidig beskyttelse, og at både Mohammadi selv og familien visste at en ny arrestasjon måtte komme.

På ingen måte må de som nominerte hans søster, ha dårlig samvittighet og tenke at de er skyld i dommen mot henne, sier han. Tvert imot: Siden det iranske regimet ikke skyr noen midler for å forfølge, fengsle og drepe sine motstandere, må de ansvarlige bli konfrontert med sine overgrep.

Den som tier, samtykker!

Grete Ræder Østby, Amnestygruppe 48


Læring er viktigere enn eksamen

Aftenposten skriver på lederplass 28. januar at avlysning av eksamen er en fallitterklæring på vegne av undervisningen. Det er et underlig synspunkt.

Med utgangspunkt i hva elevene har vært igjennom de siste årene, burde vi nå konsentrere oss om læringen, ikke testingen. Den tiden vi har igjen av skoleåret, bør brukes til mest mulig undervisning og en god standpunktvurdering av hver enkelt elev, ikke eksamensforberedelser.

Standpunktvurderingen er den bærende vurderingen i alle fag. Det er den elever i videregående skole har jobbet for de tre siste årene, og som viser bredden av deres kompetanse. Elvene burde få fortsette å bygge kompetanse til slutten av skoleåret og la lærerne få tid til å gi god og riktig vurdering av elevenes standpunkt.

Målet med eksamen kan ikke være å sjekke manglende kompetanse, men den kompetansen elevene faktisk har. Er kunnskapsministeren redd for at elevene har gått glipp av mye, så gjør hun elevene en bjørnetjeneste hvis hun velger å lage større kunnskapshull ved å prioritere eksamen i tiden frem mot skoleslutt.

Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd i Oslo for oppvekst og kunnskap (SV)


Nedleggelse av Viken er maktmisbruk

Når 70 prosent av dem som har tatt stilling, er imot avvikling av Viken, er det maktmisbruk av et knapt flertall i fylkestinget, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i front, å gå for avvikling.

Det skurrer når folkevalgte går inn for avvikling i demokratiets navn. De vet bedre!

De vet at bruk av stemmerett kun bestemmer maktfordeling mellom partier. Dette avgjør flertallsblokker, som så bestemmer hvilke politiske saker som blir prioritert. Slik fungerer vårt indirekte demokrati.

Det skurrer når hensynet til folkestyret brukes som begrunnelse for avvikling når folket ikke gir mandat på sak. Velgernes preferanser kan kun fremkomme ved folkeavstemninger eller fra meningsmålinger.

Inkluderes alle, er 57 prosent imot avvikling når kostnadene presenteres, en økning på 6 prosent fra desember.

Kun 25 prosent er for nedleggelse, mens 18 prosent ikke har noen formening. (Norstat, desember 2021 og januar 2022).

Ap, Sp og Frp bør merke seg at andelen blant egne velgere som er imot, er henholdsvis 59 prosent, 61 prosent og 76 prosent blant dem som har tatt stilling. Så også maktmisbruk overfor egne velgere.

Avvikling vil være et stort klimapolitisk feilgrep. Jo større nedslagsfelt et klimavedtak har, jo større effekt oppnås. Det er egentlig en selvfølgelighet. Her trumfer fylkeskommuner en oppløsning til mindre fylker slik vedtak i Stortinget trumfer fylkeskommuner og vedtak i FN angår oss alle. Det er et feilgrep når et stort flertall i folket er imot.

Saken angår 13.000 ansatte og 1,2 millioner innbyggere i Viken foruten landets 2,9 millioner skattebetalere som kan få en regning på 400 millioner for feilgrepet.

Jørgen M B Grønneberg, forfatter av «Hvem kan løse klimakrisen?»


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Eksamen
  3. Viken