Debatt

Norge og Nato griper etter et halmstrå som ikke finnes!

Det er grunn til å tro at det er USA og Russland som sitter med nøkkelen til fred i Ukraina. Ikke Nato og Russland.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (f.h.) sammen med Russlands viseutenriksminister Aleksandr Grusjko (midten) og viseforsvarsminister Aleksander Fomin i forbindelse med møtene i Nato-Russland-rådet.
  • Arvid Halvorsen
    Arvid Halvorsen
    Oberst og sjef for stabsskolen, Forsvarets høgskole
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nato hadde nylig et hastemøte. Toppmøtet mellom USA og Russland er alt i gang. Nato og Russland (Nato-Russland-rådet) skal møtes denne uken.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) uttalte at det ikke hadde vært noe møte i Nato-Russland-rådet på lenge, og at det var positivt med dialog. Samtidig sier hun at det ikke var aktuelt gå på akkord med grunnprinsippene til selvstendige staters handlefrihet, et ståsted støttet av Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Begge to synes likevel å ha overdreven tro på resultatene av møtet i Nato-Russland-rådet.

En pine for Russland

Det siste møtet i Nato-Russland-rådet ble avholdt i 2019. Nato har ønsket å møtes, men Russland har avvist det.

Det var dypfrys i samarbeidet mellom Nato og Russland etter okkupasjonen av Krim og Ukraina og stopp i rådsmøtene frem til 2016, da de ble gjenopptatt. Siden da er det kun avholdt ti slike møter.

Nato kaller dette dialogmøter, men rådsmøtene må ha blitt opplevd som en pine for Russland.

De har vært preget av to frittstående monologer. Det er to veldig forskjellige verdener som møtes, og helt forskjellige sikkerhetspolitiske syn som frontes.

Russland får høre den samme leksen som de får servert i mediene. Det er kritikk av den ulovlige okkupasjonen av Krim og kritikk for andre ulovlige russiske aktiviteter (MH 17-nedskytingen, Skripal-saken, Kerchstredet).

Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor Russland ikke ønsker å møte Nato.

I tillegg har russerne bilaterale samtaler som fungerer bedre, særlig med USA. Følgelig har da også russiske og amerikanske toppdiplomater forhandlet i to døgn i Genève, før russerne ser seg bryet verdt med å snakke med Nato.

En utopi

Forut for møtet i Nato-Russland-rådet syntes utenriksminister Huitfeldt og generalsekretær Stoltenberg å klamre seg til halmstrået om at dette møtet bidrar til å løse utfordringene som Vesten og Russland står overfor.

Etter ti ufruktbare møter og en mer anspent sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge synes det som en utopi å tro at et rådsmøte med en monologbasert skjennepreken til Russland plutselig skal kunne bidra med den forløsende dialog.

Møtene i Nato-Russland-rådet har absolutt en rolle. Det er viktig å søke dialog med Russland, nettopp for dialogens egen skyld. Samtidig er det svært viktig at Nato fremstår samlet og ikke kompromisser på sentrale og grunnleggende krav om en regelbasert verdensorden.

Men å bygge strategien på en løsning i dette forumet, er å gripe etter et halmstrå.

USA og Russland sitter med nøkkelen

Snarere er det grunn til å tro at det er USA og Russland som sitter med nøkkelen til fred i Ukraina. Ikke Nato og Russland.

Sett fra Moskva blir Øst-Europas skjebne utelukkende bestemt av stormakter som kan mønstre store militære styrker. Stormakter som diplomatisk forhandler rundt bordet, men utelukkende på basis av hva stormaktene selv kan vise til av militær styrke.

Derfor er det bare USA som på troverdig vis kan sette opp en troverdig militær motmakt i Øst-Europa, og som følgelig fremstår som en interessant motpart, sett med russiske øyne. Ikke Nato-Russland-rådet.

Natos halmstrå hviler uansett på de samme rammebetingelsene som de amerikanske. Det er hvor langt Vesten er villig til å gå når det gjelder å ta hensyn til russiske sikkerhetsbekymringer i Ukraina – uten at dette svekker Ukrainas suverene rett til selv å bestemme.

Dette er en gordisk knute som raskt kan ende opp på stormaktenes bord, der beslutningene fattes utenfor småstatenes kontroll.

For i denne type konflikter er det én ting som gjelder, og det er at «kjøttvekten rår». Halmstrået som gripes etter i NATO-Russland-rådet, finnes ikke.

Fra 2016 til 2020 var Arvid Halvorsen seksjonssjef for den Internasjonal militære stab ved Nato-hovedkvarteret, med hovedfokus på Russland. Han var da direkte involvert i alle møtene mellom Nato og Russland.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Russland
  2. Nato
  3. Ukraina