Debatt

Pressefriheten er under angrep. Norge har et spesielt ansvar.

  • Kjersti Fløgstad
    Direktør, Nobels Fredssenter
  • Kristin Skare Orgeret
    Professor, Institutt for Journalistikk og Mediefag, Oslo Met
  • Knut Olav Åmås
    Spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord
Journalistene Maria Ressa fra Filippinene (bildet) og Dmitrij Muratov fra Russland mottok i desember Nobels fredspris i Oslo. Prisen skulle understreke hvor viktig presse og ytringsfrihet er for demokrati og fred.

Land som topper pressefrihetsindeksen, må støtte opp om pressefriheten der den er truet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

3. mai er FNs internasjonale dag for pressefrihet. Journalistorganisasjonen Reportere uten grenser lanserer da sin årlige indeks om pressefrihetens vilkår.

I år viser den at pressefriheten er under sterke angrep.

Polariseringstendenser øker, og informasjonskaos og desinformasjon bidrar til splittelse både innad i land og mellom land.

Krimialisering av journalistikk

I desember mottok Maria Ressa fra Filippinene og Dmitrij Muratov fra Russland Nobels fredspris i Oslo. I de knappe fem månedene som har gått, har en informasjonskrig utspilt seg parallelt med krigen på bakken i Ukraina.

Det er få journalister ved frontene. Reportere i felt må ta mange forbehold. Og det florerer av desinformasjon.

Få dager etter at invasjonskrigen startet i slutten av februar, ble en ny medielov innført i Russland. Straffen for å spre «falsk informasjon» om det russiske militæret er nå opptil 15 års fengsel. Krigen i Ukraina skal omtales som en «militær spesialoperasjon».

Ord som «invasjon» og «krig» er forbudt. Slik kriminaliserer medieloven kritisk journalistikk.

Ingen fri presse i Russland

Den liberale, russiske avisen Novaja Gazeta, der Muratov er sjefredaktør, var raskt ute med å fordømme invasjonen av Ukraina. Avisen ble publisert i både en ukrainsk og russisk utgave med denne beskjeden: «Vi kommer aldri til å anerkjenne Ukraina som fiende, eller ukrainsk som fiendens språk».

TV-redaktør Marina Ovsjannikova formidlet også antikrigsbudskap. På direktesendt statlig fjernsyn holdt hun opp en plakat med «No war!» på engelsk og «Stopp krigen, ikke tro på propagandaen!» Protesten ble kuttet etter noen sekunder, men den viste en sprekk i de lojale, statskontrollerte mediene.

Det er en nedgang på fem plasser siden i fjor. Situasjonen er svært alvorlig.

Novaja Gazeta ble tvunget til å slette alt materiale om krigen. Da bestemte de seg for at det var umulig å fortsette å utgi avis fra Moskva. Like før journalistene pakket sammen, publiserte de bildet av TV-redaktøren med antikrigsplakaten på avisens førsteside.

Ordet «krig» på plakaten var sladdet. Dette gjorde om mulig bildet av Marina Ovsjannikova til et enda sterkere symbolsk uttrykk for mangelen på ytringsrom.

Det finnes ikke lenger en fri presse i Russland. Årets pressefrihetsindeks plasserer landet på 155. plass av 180 land. Det er en nedgang på fem plasser siden i fjor. Situasjonen er svært alvorlig.

Pandemien som unnskyldning

Pressefrihetsindeksen er laget ut fra en liste med detaljerte spørsmål knyttet til temaer som mediemangfold, selvsensur, juridisk rammeverk og sikkerhet for journalister.

De siste årene har vi vært vitne til at tidligere lovende demokratier midt i Europa, som Ungarn, Polen og Slovenia, havner langt nede på listen. I disse landene vinner autoritære krefter frem. Demokratiske institusjoner bygges ned, og menneskerettighetene svekkes, særlig for minoritetsgrupper.

Årets indeks viser at Slovenia går ned hele 18 plasser fra i fjor. International Press Institute er spesielt bekymret over den slovenske regjeringens innblanding i redaksjonelle prosesser hos allmennkringkasteren RTV. Planer om å redusere RTVs nyhetsjournalistikk ble kritisert av 90 prosent av de ansatte. Sjefredaktør Manica Ambrožič gikk av i protest i oktober. Tre andre redaktører fulgte henne.

Den slovenske statsministeren blir som i en rekke andre land verden over kritisert for å bruke pandemien som unnskyldning for å gå til krig mot landets frie medier.

Trusler og vold mot journalister øker

Ytringsfrihet og kvalitetsjournalistikk er forutsetninger for demokrati og varig fred. Det ble understreket av Nobelkomiteens avgjørelse om å gi fredsprisen 2021 til Ressa og Muratov. Samtidig kan deler av komiteens innstilling leses nærmest som et frempek på det som skulle komme: «En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda.»

«En fri presse er motgiften mot krig. Journalister er motgiften mot tyranni.»

I mange land er det å dekke korrupsjon eller å gå politiske ledere kritisk etter i sømmene noe av det farligste du kan gjøre som journalist. 2022-rapporten fra Reportere uten grenser viser hvordan trusler og vold mot journalister øker. Også i land som tradisjonelt har hatt høy grad av mediefrihet.

Som når vaksinemotstandere går til voldelige angrep på journalister under demonstrasjoner, i for eksempel Nederland og Italia under koronapandemien. I årets indeks ender Italia på en 58. plass, ned 17 plasser fra i fjor. Pressefrihetssituasjonen beskrives som problematisk.

Norge har et spesielt ansvar

Et av de første tegnene på at et demokrati er truet, er at pressefriheten blir satt under press. Derfor skal vi undersøke årets måling ekstra nøye.

Norge, som topper på pressefrihetsindeksen i år som i fjor, har et spesielt ansvar for å følge med, si ifra og støtte opp om pressefrihet i land der den er truet. Det kan gjøres gjennom økonomisk støtte til organisasjoner som arbeider for å fremme pressefriheten i regioner der den er under press, og gjennom å initiere internasjonalt samarbeid som utvikler nye metoder for å bedre journalisters sikkerhet, både fysisk og digitalt.

Tegn til innsnevring av demokratiske ytringsrom må tas på største alvor. For som fredsprisvinner Dmitrij Muratov sa det i Oslo i desember: «En fri presse er motgiften mot krig. Journalister er motgiften mot tyranni.»

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Godt nytt om nettdebattene

  2. Bare politisk press kan nå redde Assange

  3. Folket som sluttet å snakke sammen

Les mer om

  1. Pressefrihet
  2. Nobels Fredspris
  3. Journalistikk
  4. Falske nyheter
  5. Ytringsfrihet
  6. Krigen i Ukraina