Dårlige mottaksforhold gir økt sårbarhet for seksuelle overgrep

  • Margunn Bjørnholt
    Margunn Bjørnholt
«Spisse tiltak» fra politiets side vil ikke være nok til å hindre overgrep og utnyttelse av flyktninger, mener innleggsforfatteren. Bildet er fra mottaket i Kvinesdal.

Hvordan hindre seksuelle overgrep mot ukrainske flyktninger i Norge? Det viktigste tiltaket går for sakte.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kripos har skjerpet sin vurdering av faren for seksuelle overgrep mot kvinner og barn på flukt fra Ukraina fra «sannsynlig» til «meget sannsynlig».

At kvinner på flukt er utsatt for seksuelle overgrep og utnytting, er velkjent. Å beskytte dem burde ha vært en integrert del av responsen fra første dag – og bør være høyt prioritert fremover.

Det ble tidlig klart at seksuelle overgrep forekom også i Norge og på vei til Norge.

I Tromsø er en mann i 20-årene siktet for voldtekt og utnyttelse av en 17 år gammel ukrainsk jente. I Kvinesdal møtte det opp menn som prøvde å lure kvinner ut av mottaket, og politiet har stanset dømte overgrepsdømte på vei inn i landet med ukrainske barn i bilen.

Det viktigste tiltaket går sakte

Etter flere hendelser har politiet uttrykt at de vil øke innsatsen for å forebygge og avdekke både seksuell utnytting og utnytting av flyktninger i arbeidslivet, blant annet med økt overvåking på offentlige steder og trafikknutepunkter der flyktninger ferdes.

Dette er veldig bra. Men politiet kan ikke gjøre dette alene. «Spisse tiltak» fra politiets side vil ikke være nok til å hindre overgrep og utnyttelse.

Margunn Bjørnholt er professor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Universitetet i Bergen.

Det viktigste tiltaket, bosetting i kommunene, går langsomt. Opphold på mottak utgjør i seg selv en risiko for overgrep, og det må også settes inn tiltak under oppholdet.

Det er også avdekket uverdige og dårlige forhold ved mottakene. Flyktningene er blitt møtt med skitt, mugg, muselort, for lite mat og mangel på varme og varmtvann. Det har vært fravær av menneskelig kontakt og informasjon.

Enkelte steder har mottaksforholdene vært så dårlige at flyktningene har måttet evakueres på dagen til andre lokaler.

Konsekvenser av asylpolitikken

Dette illustrerer at det ikke er så lett å skru opp varmen og endre en streng flyktningpolitikk over natten. Mange har påpekt forskjellen i velvilje og respons overfor flyktninger fra Ukraina og flyktninger fra andre kriger.

De dårlige mottaksforholdene viser at selv om viljen og medfølelsen nå er der, skorter det på evnen og kapasiteten. Lav standard på mottak kan ses som ett av flere institusjonaliserte signaler om en restriktiv asylpolitikk. Manglende gjestfrihet sitter bokstavelig talt i veggene. Da er det ikke gjort i en håndvending å gå fra huskulde til hjertevarme i praksis.

Manglende gjestfrihet sitter bokstavelig talt i veggene

Å bli møtt på en dårlig måte når man er i en krise, er en tilleggsbelastning. Det bidrar til å gjøre flyktningene mer utsatt for overgrep og utnyttelse.

Den som fra før er traumatisert, vil i mindre grad være i stand til beskytte seg mot personer som ønsker å utnytte denne sårbarheten. Særlig dersom vedkommende også føler seg lite ivaretatt og mangler menneskelig kontakt og informasjon. Dårlige mottaksforhold øker dermed risikoen for seksuelle overgrep og utnytting.

Det er bra at politiet nå skjerper oppmerksomheten og innsatsen mot seksuelle overgrep. Rask bosetting er også viktig. Men oppholdet på mottak må også være trygt. Det haster med å få hjertevarmen nedfelt i de materielle betingelsene som møter flyktningene.