Barnetrygden må styrkes, ikke ødelegges | Kåre Willoch
«Behovsprøving» av barnetrygden vil bare flytte alvorlige sosiale problemer fra de barnefamiliene som har det aller vanskeligst, til andre forsørgere som også fortjener bedre kår.
Barnefamilienes økonomi er alvorlig svekket siden århundreskiftet i forhold til andre grupper i samfunnet. Antallet barn som vokser opp i fattigdom steg fra anslagsvis 58.000 i år 2000 til anslagsvis 85.000 i år 2010. Når nyere tall kommer, vil de antagelig bli minst like alvorlige.
I tillegg til dette kommer at de fleste andre barnefamilier har opplevd mindre forbedring av levestandarden enn vanlig for andre i «oljealderen». Det skyldes særlig at summen av barnetrygd og fradrag i skatten for forsørgere, er blitt drastisk redusert. Til gjengjeld er bevilgningene til barnehager og andre tiltak til beste for små barn økt drastisk. Men det hjelper jo lite for de fleste.
Behovsprøvd barnetrygd
Det kan også være en sammenheng mellom svekkelsen av barnefamiliers økonomi – i forhold til andres velstand – og at det blir født omtrent 20 prosent færre barn enn det som tilsvarer reproduksjon av befolkningen.
Men dette er en side av saken som det vel vil være ulike syn på. La det bare være minnet om at hvis antallet barn skal tilsvare det som opprettholder befolkningen på lengre sikt, må mange kvinner få tre eller flere barn. Det vil jo alltid være noen som ikke får barn, eller bare ett.
Høyre-forslag: Fjern barnetrygden
I denne situasjonen kommer forslag til løsninger som vil svekke svært mange barnefamiliers økonomi enda mer. Noen vil innføre det man kaller «behovsprøving» av barnetrygden. Det betyr at man vil skjære ned barnetrygden enda mer i realverdi for forsørgere med middels eller høyere inntekt, for å skaffe midler til mer barnetrygd for forsørgere med lavere inntekt.
Frp-komité vil ta barnetrygden fra familier med inntekt over 925.000
Få «rike» foreldre
Bedre kår for de fattigste er et overmodent formål. Men hvorfor skal bare de som selv forsørger barn, betale for slik nødvendig forbedring for de fattigste? Hvorfor skal ikke regningen også sendes til dem som ikke (lenger) forsørger barn – det vil si til vanlig dekning over statsbudsjettet? Og hvorfor skal de som forsørger barn oppleve at hvis de klarer å skaffe mer inntekt til familien, blir de «straffet» for det ved redusert barnetrygd?
Hvis de som ønsker slik «behovsprøving» mener at dette bare skal ramme «rike» foreldre, bør de se om igjen på statistikken. Antallet «rike» barnefamilier, som «behovsprøving» vil bety lite for, er forsvinnende lite i forhold til det store antall foreldre som sliter mer enn de fleste andre for å få endene til å møtes. Hvis «behovsprøving» av barnetrygd skal skaffe midler som monner, må den ramme mange forsørgere som trenger pengene bedre enn de fleste andre.
Barnetrygdens realverdi svekket
Grunnlaget for den langvarige svekkelsen av barnefamilienes økonomi ble lagt da man opphevet de fleste fradrag i skatt for dem som forsørger barn. Meningen var at de skulle få økt barnetrygd i stedet. Men virkeligheten ble etter hvert annerledes.
I 1999 ble det flertall på Stortinget for å sette barnetrygden ned i kronebeløp for alle med mer enn to barn. Senere har man ikke justert trygden oppover i kronebeløp i samsvar med prisstigningen. Det har ført til at barnetrygden er blitt kraftig redusert i realverdi.
Situasjonen er blitt at de som forsørger barn både betaler praktisk talt samme skatt som dem som ikke har forsørgelsesbyrde og får meget mindre barnetrygd enn forsørgere fikk før. Dermed vokser både antallet fattige barnefamilier, og antallet forsørgere som må streve mer enn de burde, for å bringe frem den neste generasjonen.
Øk trygden eller fradragene!
«Behovsprøving» av barnetrygden løser ikke disse problemene. Den vil bare flytte alvorlige sosiale problemer fra de barnefamiliene som har det aller vanskeligst, til andre forsørgere som også fortjener bedre kår.
Men det finnes utmerkede alternative løsninger. Økt barnetrygd til alle er en grei løsning. En annen vei kan være å gjeninnføre det gamle prinsippet om «skatt etter evne». Det vil si at det gjeninnføres skikkelige fradrag i skatten for alle barn som skattyteren forsørger. Men hvis man gjør det, må man gi økt trygd til dem som tjener for lite til å få nok fordel av redusert skatt.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
