Debatt

Kort sagt, 13. juli

  • Aftenposten Redaksjonen

Morten Uglum

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan muslimske kvinner skille seg som mannen?

I et innlegg i Aftenposten 5. juli skriver Trond Ali Lindstad at «Kvinnen har samme krav og plikter til mannen, som mannen har krav og plikter til kvinnen!». Han viser til Koranen 2, 228.

Jeg har tilgang til to oversettelser av Koranen: En oversettelse lagt ut på internett av Minhaj-ul-Quran International Norge, og en oversettelse av Einar Berg utgitt av Universitetsforlaget.

Hvordan forklares likestilling mellom menn og kvinner om vi leser Koranen 2, 220 – 2, 232? Kan Trond Ali Lindstad svare på dette?

Riktignok sies det i 2, 228 «Og ifølge skikken har kvinnene også rett over mennene slik som mennene har rett over kvinnene.» Men han unnlater å ta med neste setning som sier «Likevel har mennene et fortrinn fremfor dem». Ifølge muslimsk praksis betyr dette at en mann kan skille seg om han vil, kvinnen må ha mannens tillatelse. Er dette likestilling?

Det er vel interessant å vite hva Koranen sier, men å henvise til dette i en debatt om hvordan dagens norske samfunn skal være, er irrelevant. I Norge gjelder norske lover når det gjelder ekteskap, skilsmisse og likestilling. Dette gjelder for alle som bor i Norge, også for muslimer.

Bjørn Carlson, Oppegård

Sensur eller kvalitetssikring?

Hans Petter Graver fastholder i Aftenposten 3. juli at forskere må stå fritt til å offentliggjøre forskningsresultater i mediene uten forutgående kvalitetssikring ved fagfellevurdering. Han erklærer seg helt uenig i min kritiske holdning til dette, og antyder at mitt syn er illiberalt og udemokratisk. Hans argumentasjon er lite overbevisende.

Graver hevder at «jeg har en overdrevent opphøyet innstilling til det forskere måtte inneha og forvalte av sannheter». Han synes her å avsløre en viss forakt for vitenskap som jeg selvsagt ikke deler. Men jeg har heller ikke noen «overdrevent opphøyet innstilling» til alle nye, vitenskapelige «sannheter». Jeg er derfor opptatt av nødvendigheten av kritisk granskning av nye forskningsfunn.

Å påstå som Graver at mitt syn representerer et angrep på ytringsfriheten, er en noe pompøs avsporing av debatten. Alle forskningsresultater bør selvsagt gjøres tilgjengelige for allmennheten – men først etter nødvendig kvalitetssikring. Å snakke om «forhåndssensur», bedrevet av «en liten elite i samfunnet som er uforenlig med demokratiske spilleregler», er ganske søkt.

Graver hevder at det syn jeg forfekter, «står langt unna den tradisjonen som jeg representerer». Det er ikke klart for meg hvilken tradisjon han henviser til, men man får unektelig en mistanke om at denne har liten sans for vitenskapens egenart og grunnleggende normer.

Stig S. Frøland, professor, dr.med.

Begrunnelsen for kritikken uteble

I Aftenposten 24. juni kommenterte jeg psykiatriprofessor Jan Ivar Røssbergs forsøk på å torpedere helse- og omsorgsminister Bent Høies pålegg om medisinfrie behandlingstilbud. Til dette sier Røssberg: «Lunds kommentarer består av en rekke udokumenterbare påstander helt på siden av meningsinnholdet i min kronikk.»

Noen begrunnelse verdiger han oss ikke, og den er neppe innlysende for andre enn ham selv. Sentral i Røssbergs kronikk var påstanden om at behandling med såkalte antipsykotika er veldokumentert, noe man «vet» virker. Han opplyste ikke hva han legger i dette, men påstanden må i lys av utkjøret mot medisinfri behandling oppfattes slik at antipsykotika har god effekt for alle med psykoselidelse. Slik er det ikke. Som jeg dokumenterte med henvisning til NOU 2011: 9 er effekten liten målt mot placebo, på gruppenivå må fra ti til fire behandles for å få ett positivt resultat. At det ikke er mulig å forutsi hvem som vil profittere, fremgår som jeg viste også av NOU-ens konstatering av at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig. Kanskje Røssberg mener man bør kunne prøve seg frem med samtykke eller tvang?

Han mener kanskje også at det er «helt på siden» å bringe inn den omfattende tvangsmedisineringspraksis i diskusjonen om medisinfrie tilbud. Det er han nok da temmelig alene om. På grunn av tvangspsykiatriens endringsresistente holdning har utallige tiltaksplaner for å begrense tvangen vært resultatløse. Sentralt i formålet bak Høies pålegg er å styrke pasientenes rett til selvbestemmelse og la dem velge bort medisinene.

Ketil Lund, medlem av psykiatri- og rettsvernutvalget i ICJ - Den internasjonale juristkommisjon - Norge

Vi må heller snakke om «et bedre Europa»

Bernhard-Henri Lévys oversatte artikkel i Aftenposten 5. juli 2016, "Bare et enormt skritt i fellesskapets retning kan få oss ut av uføret", reiste viktige spørsmål. Et var å besvare spørsmålet om "mer Europa eller mindre Europa". Men det er et enda viktigere moment det som statsministrene i Visegrad-landene (Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn) kom frem til i en felleserklæring 29. juni. Erklæringen vektla at Europa med sine endeløse teoretiske debatter om heller må fokusere på "et bedre Europa". Visegrad-landene utgjør en viktig maktpolitisk blokk i Sentral-Europa. Fra 1. juli har Slovakia det roterende formannskapet i EU det neste halvåret, og kan da sette "et bedre Europa" enda tydeligere på dagsordenen. Paradoksalt nok har Storbritannia etter opprinnelig plan formannskapet fra juli og ut desember 2017 hvis de da ikke har trykket på den berømmelige "røde knappen" om formelt å melde seg ut av EU i henhold til EU-traktatens artikkel 50. Kanskje har Storbritannia i mellomtiden erkjent at de også har et ønske om å bidra til et bedre Europa som fortsatt medlemsstat i EU. Det hadde vært en god vending mot et bedre Europa.

Arthur Szalay, Haslum

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Sivilisasjonen er truet av islamismen | Terje Tvedt

  2. DEBATT

    Sekulære fanatikere eller bekymrede islamkritikere? | Shahram Shaygani

  3. DEBATT

    Det blir ikke beredskap av å spare lønninger | Lill Heidi Tinholt

  4. DEBATT

    Prinsippløst å forlange at Aftenposten skal være religionsfri | Christian Lomsdalen

  5. DEBATT

    Kort sagt 7. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt 25. august